Økt bruk av barn i væpnede konflikter

- Barn blir brukt som brikker i konflikter, som barnesoldater og selvmordsbombere, men også som militære mål. Denne rapporten viser hvor sårbare barn er i en konfliktsituasjon, sier assisterende generalsekretær i FN-sambandet, Rune Arctander, til Aftenposten.

I fjor ble det registrert en fordobling av antall voldelige grupper som har begått systematiske overgrep mot barn over lengre tid. 52 grupper sto på listen for 2011. 32 av disse har vært registrert årlig gjennom mer enn fem år, og blir betraktet som vedvarende overgripere.

Sammensatt

Selv om fire nye grupper i Sudan, Jemen og Syria havnet på listen i fjor, forteller rapporten om positive signaler i flere av landene hvor overgrep er blitt begått. Det gjelder blant annet Afghanistan, hvor regjeringen og FN i fjor signerte en handlingsplan mot rekruttering av mindreårige til hæren.

- Innenfor et land eller en enkelt gruppe kan det være positiv fremgang, samtidig som at andre og nye grupper utsettes for fare. Men rapporten viser dramatiske tall. Utviklingen går i gal retning, aktiv bruk av barn er en økende trend, fastslår Arctander.

Han støttes av FN-rapporten. Den dokumenterer at barn er blitt brukt i selvmordsaksjoner i Pakistan og Afghanistan ved uvitende å ha blitt utstyrt med bomber, eller gjennom offensiv rekruttering til ekstreme organisasjoner.

Syria aktualiserer

Tross nye og oppsiktsvekkende tall, er problematikken velkjent. Herrens motstandsarmé (LRA) er en gjenganger på listen og har siden 1987 spredd frykt i grenseområdene mellom Uganda, Sør-Sudan, Kongo og den Sentralafrikanske republikk. Den paramilitære gruppen ledes av ettersøkte Joseph Kony, og er beryktet for bruk av barnesoldater, plyndring av landsbyer, seksualisert vold mot barn og lemlesting.

Borgerkrigen i Syria har i løpet av det siste året blitt et høyaktuelt eksempel på utstrakt bruk av barn i væpnede konflikter. I forrige uke uttalte FNs spesialutsending for beskyttelse av barn i væpnede konflikter, Radhika Coomaraswamy, at hun aldri har sett en situasjon der hensynet til barna er så fraværende som i Syria.

- Enkelte forteller oss at de blir brukt som levende skjold på panservogner, sa Coomaraswamy til BBC.

Syriske skoler og sykehus har vært mål for angrep fra regjeringsstyrkene, hæren, etterretningsstyrkene og den uavhengige shabiha-militsen, fastslår rapporten. Skoler er blitt tatt i bruk som militærbaser og fengsler, og har vært åsted for drap og tortur av barn ned i niårsalderen. Flere massakrer av menn, kvinner og svært små barn er blitt gjennomført i den snart halvannet år lange konflikten.

Norge nøler

Arctander mener at økt press på statene som de voldelige gruppene opererer i, er viktig for å snu utviklingen.

- De fleste grupper har støtte i stater, enten i landet de opererer eller i landet hvor de har utspring. Overfor medlemsland må FN også vurdere om situasjonen er så alvorlig at sanksjoner bør innføres, sier han.

Etter at det i mars ble åpnet for ratifisering av en klageordning i FNs barnekonvensjon, har både barneombudet og menneskerettighetsorganisasjoner etterlyst en norsk signatur. Arctander mener det er problematisk at Norge nøler med å slutte seg til tilleggsprotokollen.

- Norsk tilslutning vil gi norske barn mulighet til å rapportere om brudd på rettigheter her hjemme, og er også et signal om at vi støtter opp om beskyttelse av barn internasjonalt. Vår oppfordring til myndighetene er at vi bør bidra i utarbeidingen av denne ordningen.

Statssekretær Kjetil Ostling i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sier til Aftenposten at det ikke er tatt stilling til spørsmålet om ratifisering av tilleggsprotokollen, men at Regjeringen prioriterer arbeid for å styrke barns rettigheter.

- Vi vil foreta en nærmere gjennomgang av konsekvensene av ratifikasjon før vi tar en beslutning. Spørsmålet om tilslutning til tilleggsprotokollen vil derfor bli gjenstand for en separat prosess, sier Ostling.

sofie.gran.aspunvik@aftenposten.no