• Menn i svart. Nord-områdene er i vinden også blant politikerne. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (i leideren) er her på vei opp til Sergel Lavrov (Russland) og Per Stig Møller (Danmark) under et utenriksministermøte utenfor Ilulissat på Grønland i 2008.

    FOTO: Bjørnbakk, Jan-Morten

Økt spionasje mot Arktis

Arktis tiltrekker seg mye mer utenlandsk etterretning enn tidligere. Sikkerhetstjenestene i Norge og Danmark melder om økt aktivitet fra land som ønsker å befeste sin posisjon i nordområdene.

Utenlandsk etterretning tar de fleste metoder i bruk for å skaffe seg informasjon om utviklingen i nord. Flere internasjonale interesser i Arktis har ført til mer ulovlig etterretning mot de skandinaviske landene.

- Jeg kan bekrefte at vi i likhet med vår danske søsterorganisasjon ser en økende etterretningsaktivitet i dette området. Vi ser at enkelte land aktivt søker å befeste sin posisjon i nord, sier informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

I et intervju med den danske avisen Berlingske forteller Jacob Scharf, sjef for Politiets Efterretningstjeneste (PET) i Danmark, om markant økende spionasjeaktivitet rettet mot de arktiske områdene den siste tiden.

Sterke interesser

- Utenlandsk etterretning fokuserer i økende grad sine aktiviteter mot Arktis, og der bruker de metoder som de normalt benytter seg av. Det skal vi være oppmerksomme på i Danmark, og det skal Grønland også, sier Scharf til avisen.

Gjennom Grønland har Danmark gjort territorialkrav på totalt fem områder i Nord-Atlanteren og Nordishavet. Danskene er representert både i Arktisk Råd og i de såkalte «arktiske fem», stater med grense mot Nordishavet.

I mai ble den finske professoren Timo Kivimäki spiondømt i Danmark for å ha hjulpet russisk etterretningstjeneste, og i et intervju med danske Weekendavisen har han fortalt at han blant annet arbeidet med analyser av Arktis.

PST i Norge skriver i sin åpne trusselvurdering for 2012 at «i årene som kommer forventer vi et forsterket etterretningsfokus mot norske politiske prosesser, særlig knyttet til Nordområdene og Svalbard».

- Det er generelt en stor etterretningsvirksomhet mot Norge og vi ser at denne øker. Det som gjør Norge spesielt er den høyteknologien som finnes her. Norges geografiske plassering og de energiforekomstene vi har, kan gjøre Norge til et særlig attraktivt mål for etterretning, sier Bernsen.

Direktør Kristine Beitland i Næringslivets Sikkerhetsråd bekrefter at virksomheter som driver med forskning og utvikling er spesielt utsatt for forretningsspionasje. Særlig gjelder dette aktører innenfor olje og gass og i maritim sektor - som er høyt representert i aktiviteter i nordområdene.

Naturlig konsekvens

Stor internasjonal oppmerksomhet er blitt rettet mot områdene nord for polarsirkelen de siste årene. Klimaendringer og teknologisk utvikling medfører muligheter for utvinning av naturressurser og bruk av transportruter som hittil har vært utilgjengelige under isen.

En rekke stater har gjort krav på deler av territoriet under FNs havrettskonvensjon, og andre aktører, særlig Kina og EU, gjør alt i sin makt for å skaffe seg innflytelse over utviklingen i området.

Professor Rolf Tamnes, som er direktør ved institutt for forsvarsstudier (IFS), mener økt etterretning både er et uttrykk for og en helt naturlig konsekvens av denne internasjonale oppmerksomheten. Det innebærer både lovlig og ulovlig informasjonsinnhenting.

- Ja, dette er egentlig selvsagt - det er etterretningstjenestens jobb å følge med på utviklingen der man ser politiske endringer, sier han.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon