Økte CO2-utslipp forvirrer fisken

Hvis CO2-konsentrasjonene i verdenshavene fortsetter å stige, vil dette mot slutten av dette århundret påvirke fisks evne til å høre, lukte, orientere seg og unngå rovfisk.

Dette kan på sikt få uanede konsekvenser for havet som matfat for menneskeheten.

Bak den oppsiktsvekkende oppdagelsen står et internasjonalt forskerteam med syv forskere fra Norge, Australia og Italia. Nyheten ble offentliggjort i tidsskriftet Nature Climate Change søndag kveld..

Forskerne studerte to typer av mindre korallrevsfisk i undersøkelsen, jomfrufisken og den såkalte klovnefisken (Clown fish), også kjent som Nemo fra filmen ved samme navn.

FOTO: REUTERS

- Forskere har lenge snakket om at havet lagrer CO2, og således reduserer forekomsten av CO2 som klimagass i atmosfæren. Men nå viser det seg at CO2 har en direkte effekt på sentralnervesystemet hos fisk, sier forsker Dr. Christina Sørensen ved Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV), Universitet i Oslo, som har deltatt i studiet.

Det er funksjonen til et nøkkelmolekyl i fiskehjernen, kalt GABA-A-reseptoren, som forstyrres av et økt CO2-nivå i havet.

Gjennombrudd

Studiet rapporterer å ha funnet det første bevis for denne virkningen som på sikt kan få uanede konsekvenser for verdens fiskebestander.

Nøkkelmolekylet påvirker et stort antall nerveceller. Alle dyr har også det samme molekylet. Men forskerne tror fisk som puster i vann vil påvirkes mest av forhøyede CO2-nivåer fordi de normalt har lavere CO2-konsentrasjon i blodet. Fiskarter som er i særlig fare er de som forbruker mye oksygen og derfor eksponerer en stor overflate med gjeller mot vannet, f.eks. tunfisk og makrell. Begge er viktige i kommersiell sammenheng.

- Dette er et viktig gjennombrudd for videre forståelse og forskning på temaet, sier seniorforsker Knut Yngve Børsheim ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

- Hvis havforsuring svekker luktesans og andre sanser hos fisk kan det få langtrekkende effekter. Vi er selv i full gang med lignende forskning på våre hjemlige fiskearter, bl.a. på makrell og torsk. Selv om vi håper fisken klarer å tilpasse seg en viss havforsuring, ser vi helst at tilførselen av CO2 til atmosfæren bremses radikalt.

Studerte australske korallrevsfisk

Det er professor Göran Nilsson ved IMBV som sammen med sin australske kollega professor Philip Munday fra James Cook-universitetet i Townsville i Queensland, Australia, har ledet studiet. I fem uker i slutten av 2010, begynnelsen av 2011, arbeidet Christina Sørensen sammen med Nilsson med undersøkelse av fisk ved en forskningsstasjon på Lizard Island utenfor kysten av Queensland.

- CO2 i havet påvirker fisken ved at gassen først reagerer med vann og danner kullsyre. Og det er kullsyren som påvirket fiskens sentralnervesystem, presiserer hun.

- Vi studerte to typer av mindre korallrevsfisk i undersøkelsen, jomfrufisken og den såkalte klovnefisken (Clown fish), også kjent som Nemo fra filmen ved samme navn.

Fant tap av luktesans

Forskerne kom på sporet av sitt funn etter at man tidligere har påvist at luktesansen hos unge korallrevsfisk ble påvirket av forhøyede CO2-nivåer i havet.

Dette medførte at fisken fikk problemer med å lukte seg frem til et korallrev å slå seg ned på, og til å oppdage rovfisk i nærheten. Normal vil fisk unngå lukten av rovfisk. Men etter at forsøksfisk var blitt eksponert for effekten av CO2, viste det seg at det motsatte skjedde; fisken ble tiltrukket til rovfisk.

Andre eksperimenter viste at CO2-behandlet fisk mistet sin naturlige tendens til å snu seg mot venstre eller høyre, en viktig evne når fisk svømmer i stim. Et slikt evnetap gjør fisken mer sårbar, ettersom fisk som svømmer alene oftere blir spist av andre arter.

Oppdagelsen førte til mistanke om at CO2 påvirket GABA-A-reseptor-molekylet, noe som altså viste seg å stemme.