Omstridt svensk terrorovervåking blir utvidet

1.desember 2009 trådte den svenske FRA-loven i kraft. Den legger opp til at svensk forsvarsetterretning kan lytte til det folk snakker i mobilen om, hva de SMS-er om, hva de skriver i e-poster og hvilke sider folk besøker på internett.

Men bare det som krysser svenske grenser. Det vil si at en innenriks-samtale i Norge eller Sverige ikke kan bli overvåket, men alt som krysser svenske grenser kan overvåkes. Og siden nesten alle linjer fra Norge til utlandet går gjennom Sverige, vil det gjelde deg når du besøker de fleste utenlandske nettsider (inkludert Facebook) og ringer de fleste utenlandssamtaler.

Datatilsynet sa til Vårt Land i 2009 at de regner med at over 80 prosent av all norsk internettrafikk passer gjennom Sverige. Også en del sider med .no-domene kan bli overvåket dersom de har sine servere i utlandet.

Loven var veldig omdiskutert og debatten om datalagringsdirektivet i Norge var relativt sett veldig rolig i forhold til den svenske debatten om FRA-loven. Politikere stemte mot egen partipisk i Riksdagen, andre ble trakassert av egne partier til å følge regjeringen, og det ble arrangert store demonstrasjoner i flere svenske byer. Datalagringsdirektivet omfatter heller ikke innhold, slik nettopp den svenske FRA-loven legger opp til.

Svensk PST og Kripos får tilgang

Og nå skjer det mange motstandere advarte mot da den ble vedtatt i 2008: Loven blir utvidet:

Säpo (Säkerhetspolisen) og Rikskriminalen, som tilsvarer norske PST og Kripos, får lov til å bestille signalspaning av Försvarets radioanstalt (FRA) for å bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet.

Det har den borgerlige regjeringen blitt enige med Socialdemokretarna om, ble det kjent på en pressekonferanse torsdag.

Det skal også settes ned en kommisjon som skal gjennomgå konsekvensene for personvernet.

Til nå har etterretningsorganisasjonen FRA vært alene å få lov til dette, skriver svenske aviser.

Sossarna har snudd

Tidligere har Socialdemokraterna sagt at de ville «rive opp FRA-loven», men etter terrorangrepet i Stockholm i fjor snudde partiet, og nå vil de altså utvide den.

- Det har vært viktig for regjeringen å komme til en bred enighet over blokkgrensene for å forbedre Sveriges mulighet til å bekjempe terrorisme, sa justisministeren Beatrice Ask.

Den svenske Säkerhetspolisen sier de er fornøyde, men i svenske medier er det mange som er kritiske.

Aftonbladet skriver i sin lederartikkel dette «Avtalen kommer heller ikke til å stoppe myndighetens sult etter mer informasjon(…), og spørsmålet om signalspaning vil ikke forsvinne ut av samfunnsdebatten, og heller ikke som et politisk problem».

Og i Svenska Dagbladets lederartikkel vises det til det lederskribenten kaller personvernets ubalanse. Med eksempel i at landets høyeste forvaltningsdomstol for to uker siden slo fast at hovedregelen er at kameraovervåking er forbudt, og at det bare skal tillates i unntakstilfeller. Og bare kort tid etter inngår regjeringen og «sossarna» en avtale om mer overvåking av svenskene. Og Svenska Dagbladet spør også om de neste som får tilgang er trygdeverket eller den svenske skatteetaten.

Datatilsynet: - Veldig alvorlig

Informasjonsdirektør Ove Skårå i det norske Datatilsynet er kritisk til at norske borgere kan overvåkes fra Sverige. 

- Dette synes vi er veldig alvorlig. I realiteten kan ikke norsk lovgiving hindre dette. Dette blir på en måte utenrikspolitikk, derfor er det viktig at norske myndigheter tar dette opp med svenske myndigheter. I forbindelse med datalagringsdirektivet ble det argumentert med at man ikke kan se innholdet. Men det svenskene kan gjøre nå er å lese av innholdet i vår kommunikasjon, sier han. 

Han mener norske myndigheter bør få klarhet i hva slags informasjon som kan hentes inn om norske borgere og hvem som kan få tilgang til denne. Hvem kan svensk politi gi informasjonen videre til? Kan de gi den videre til andre land. Eller kan norsk politi få opplysninger av svenskene som de ikke ville fått tilgang til i Norge?

- Vi mener det er urovekkende at det også utvides til ordinært politi. Forrige gang ble det presisert at FRA er ikke var ordinært politi. Når man innfører slike endringer blir det fra personvernhold alltid sagt at ”her går grensen”. Så går det noen tid og man får denne formålsutglidningen. Vi aksepterer mer og går hakket videre. Det blir som å koke frosk. Hvis du hiver den rett oppi varmt vann hopper den rett ut igjen. Men hvis du koker opp vannet sakte dovnes frosken og den reagerer ikke, sier Skårå.

Vurderte å ta opp saken med Sverige

2008 fikk daværende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa to rapporter om den svenske overvåkingsloven av Datatilsynet og Post- og teletilsynet. Hun sa da at hun skulle vurdere å ta opp saken med svenske myndigheter. Skårå i Datatilsynet påpeker at de også har tatt opp saken med Stortinget i 2009.

- Det ble påpekt at dette er noe norske myndigheter bør vurdere å ta opp med svenske myndigheter. Det er ikke noe vi har sett at har blitt gjort, ikke det vi er blitt kjent med i hvert fall, sier han.

Til orientering har ikke Sverige innført datalagringsdirektivet ennå, etter at et mindretall i riksdagen greide å få utsatt saken til neste år. Det har fått EU til å true med millionbøter.