Ønsker Guantanamo-fanger til Norge

Den norske Helsingforskomiteen sendte onsdag et brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre med en klar bønn om at Norge skal la noen av fangene fra Guantanamo-leiren komme til Norge.

- Vi har besluttet å ikke foreslå et bestemt tall, sier informasjonsansvarlig Berit Lindeman til Aftenposten.no.

- Det viktigste er det symbolske. Om det er én eller tre personer som kommer, er mindre viktig. I brevet til Støre går det frem at rundt 60 av fangene på den amerikanske leiren på Cuba ikke er i stand til å vende tilbake til sine hjemland når de slippes fri. Reiser de hjem, kan de risikere tortur, fengsel og en dødsdom. USAs påtroppende president Barack Obama har flere ganger lovet at han skal legge ned basen på Guantanamo. Torsdag fortalte han ukebladet Time at han har tenkt å gjøre det innen to år. Innen den tid skal også USA ha sluttet å bruke tortur i sine avhør av mistenkte terrorister, lover Obama.

Portugal sier ja

Flere av fangene skal allerede ha fått grønt lys for å bli løslatt, men må bli i fengselet fordi de ikke har noe sted å reise til. - Det er amerikanerne som har det rettslige ansvaret for å ta imot dem, sier Lindeman. - Men vi har innsett at det vil ta alt for lang tid å få sendt alle dit. Derfor foreslår vi at europeiske land går foran. På den måten gjør vi det enklere, både for fangene og for USA. Portugal har allerede sagt seg villig til å ta imot noen av Guantanamo-fangene. Tilsvarende brev som det Støre fikk på onsdag er sendt til utenriksministrene i Storbritannia, Irland, Sveits, Belgia, Tyskland og Nederland. - Det finnes ikke noe juridisk grunnlag for å sende dem til Norge, men det finnes absolutt et etisk og politisk grunnlag for å gjøre det, sier Lindeman.

Trekker frem usbeker

Hun sier at Helsingforskomiteens norske fløy ikke har gjort seg opp en mening om hvilke fanger Norge burde invitere. Men hun legger til at komiteen har jobbet mye med Sentral-Asia, og at det finnes et antall usbekiske fanger på Guantanamo som ikke har muligheten til å reise hjem etter å ha fått på seg et terror-stempel av USA. I brevet til Støre trekkes usbekeren Oybek Jamoldinivich Jabbarov frem som et godt eksempel på en Guantanamo-fange som ikke kan returnere til hjemlandet. - I Helsingforskomiteen vet vi alt for godt hva som kan vente ham dersom han returneres til Usbekistan, men USA har hittil ikke utelukket at han likevel kan sendes dit, skriver komiteen i brevet til Støre. «Det finnes ikke noe juridisk grunnlag for å sende dem til Norge, men det finnes absolutt et etisk og politisk grunnlag for å gjøre det» Berit Lindeman, Helsingforskomiteen

Har sagt «nei» før

Brevet ankom UD i dag, og departementet har derfor ingen kommentar til saken. - Brevet må først behandles her, og så må nesten Helsingforskomiteen være de som får svaret først, sier pressekontakt Pia Gjesme Holm. Men det er lite trolig at Helsingforskomiteen vil få noe annet svar enn det UD har gitt på dette spørsmålet tidligere. USA har flere ganger bedt Norge om å ta imot noen av Guantanamo-fangene, men Norge har takket nei. - Norske myndigheter forholder seg til prioriteringer gjort av FNs høykommissær for flyktninger. Personene i de amerikanske forespørslene har ikke vært med på noen prioriteringslister derfra, sa UD-pressekontakt Tor Henrik Andersen til VG i sommer.