Ønsker «gult kort» for gruveselskap

Les også:

Ordene «Canada» og «gull» blir for tiden som regel brukt sammen i en olympisk sammenheng. Men selv om gullselskapet Goldcorp har sitt hovedkvarter i OL-byen Vancouver, er det lite som har med vintersport å gjøre når Francisco Morales og José Cruz begynner å omtale den canadiske eieren av gruven som henter ut edle metaller fra hjemlandet deres.

–De forurenser drikkevannet, lar ikke inntektene komme lokalbefolkningen til gode og trakasserer lokale ledere, sier Cruz, en miljøaktivist i organisasjonen Madre Selva.

Nylig var han og Morales, en ledende mayaindiansk aktivist i Guatemala, i Norge for å forsøke å overbevise norske myndigheter om at Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet, må selge seg ut av Goldcorp.

Ber om solidaritet

Aftenposten skrev i høst om gruven, som påstås å skape store miljøødeleggelser i det vestlige Guatemala. Siden den gang har ting blitt verre, sier Cruz og Morales.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mange barn er blitt syke i området rundt gullgruven i Guatemala. Lokalbefolkningen sier at det skyldes vannforgiftning på grunn av tungmetallene som brukes i gruvedriften. FOTO: RIGHTS ACTION

FOTO: rights action

–Det blir stadig vanskeligere å være aktivist. Jeg kjenner fem personer i aktivistmiljøet som er blitt skutt og drept det siste året. I Guatemala har du ingen sikkerhet dersom du ønsker å protestere, sier Morales.

Morales og Cruz har mange støttespillere i utlandet. I Norge er det Kirkens Nødhjelp som har bidratt mest til å hjelpe lokalbefolkningen rundt Marlin-gruven.

–En av hovedutfordringene i denne situasjonen er å få laget en uavhengig rapport om problemene. Goldcorp har vært med på å lage en rapport som tegner et helt annet bilde enn hva lokale aktivister gjør, sier Per Bondevik, rådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Han er ikke sikker på om den beste løsningen for Oljefondet er å trekke seg ut av selskapet øyeblikkelig, men foreslår i stedet et slags gult kort.

–Vi har tatt til orde for å sette Goldcorp på en observasjonsliste, der de får beskjed om at de blir kastet ut av fondet dersom de ikke endrer måten de jobber på, sier han.

Møtte aktivistene

En slik observasjonsliste er noe Oljefondets etikkråd allerede så smått benytter seg av. Siemens er foreløpig det eneste selskapet på denne listen, men sekretariatsleder Eli Lund utelukker ikke at listen kan utvides.

Hun tok i forrige uke imot Cruz og Morales for å høre på deres argumenter for å selge Goldcorp-aksjene.

–Vi setter stor pris på at folk kommer til oss med informasjon. En av de største utfordringene vi har er å hente inn nok kunnskap om selskapene vi skal evaluere, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Marlin-gruven i Guatemala er en såkalt «Open pit»-gruve. Vannforbruket ligger på 250.000 kubikkmeter i timen, noe som gjør at det blir mindre vann i brønnene hos lokalbefolkningen. FOTO: RIGHTS ACTION

FOTO: Rights action

Like under halvparten av de rundt 30 selskapene Etikkrådet har rådet Finansdepartementet å trekke seg ut av, er gruveselskaper. Men Lund vil ikke si at dette er en sektor de observerer spesielt nøye.

–Noen sektorer er mer problematiske enn andre. Men det betyr ikke at vi skal vie disse områdene mer oppmerksomhet enn andre, da risikerer vi å gå glipp av noe et annet sted, sier hun.

«Elsker Oljefondet»

Mange sitter spent og følger med på om Etikkrådet velger å gjøre noe med Goldcorp. Blant dem er den canadiske organisasjonen Mining Watch.

–Vi elsker det norske oljefondet! De gjør langt mer for å fremme etikk i canadiske gruveselskaper enn hva den canadiske staten gjør. Bare trusselen om at nordmennene kan trekke seg ut, gjør at selskapene er langt mer oppmerksomme på hvilke valg de tar, sier Catherine Coumans i organisasjonen.