Klokken er litt over 10.00 om morgenen 26/12-04. Alt virker som vanlig på øya Koh-Lanta i Sør-Thailand. Torill, Jodi og meg gjør oss klare til å dra avgårde til Trang og videre til Bangkok med nattog.
Bussen skal hente oss 11.50 og ta med oss på fergen til fastlandet. Jeg er så og si ferdigpakket og tar min daglige styrketrening like bak hotellet ved vanntårnet.
Jodi og Torill er i rommet vårt som ligger på bakken ca 30 meter fra vannkanten. Jeg kommer tilbake til rommet for å bare slappe av med de andre. Plutselig blir de lokale eierne av det lille hotellet vi bor på veldig bråkete.
Jeg stikker hodet ut av rommet for å se hva som skjer. De løper ned til restauranten som ligger ved stranden. Jeg sier til de andre at vi må stikke ned for å se hva som skjer. De henger på og vi går ned til stranden.
Plutselig ser vi nedover mot havet og det virker fryktelig rart. Vannet har forsvunnet ca 1,5 kilometer ut i havet. Det er noen passe store bølger der ute og det bruser. Vi ser dykkere som ligger på havbunnen og kaver.. Fett, tenker jeg, endelig er det litt bølger her som jeg kan leke meg i. Jeg løper tilbake til rommet og tar på meg badebuksen og tar med meg pengebeltet med pass og kredittkort for jeg vil jo ikke at det skal bli stjålet tenker jeg.
Løper så ned til stranden, gir pengebeltet til Jodi og løper utover mot bølgene. Bølgene kommer med god fart og jeg tenker at dette er ikke helt trygt.. Løper opp til stranden igjen med vannet i ryggen og kommer op til Jodi og Torill... Så stanser vannet litt oppå stranden og fisk og annet rart blir skylt opp, alt virker rolig. Jeg prøver så å redde småfisk og kaster dem tilbake i vannet(det dummeste jeg har gjort noensinne).
Idet jeg skal til å plukke opp et pilsglass ser jeg i øyenkanten at noe stort kommer gjennom luften. Jeg titter til siden og en 4 - 6 meter høy bølge komme farende. Jeg roper til de andre " get the !!?&%# BACK" ..........
Vi løper mot bar lokalet bak oss (jeg har aldri kommet så fort til bardisken) og idet vi hopper over stoler og bord, tar bølgen fatt i ryggen vår og tar kontroll. Stoler, bord, glass, planker, fisk, sand, og alt annet man kan tenke seg blir med på turen.
Vi treffer bar disken i en fryktelig fart og blir slått av alt materialet. Jeg tenker at nå brekker jeg bena, armene eller dør. Bølgen fører oss så langs bardisken og ned en liten sti mellom noen hus. Jeg prøver å få kontroll på om de andre lever men har problemer med alle tingene som slår meg og kutter meg opp (adrenalinet pumper så jeg merker lite). Hodet er under vann fra tid til annen. Vi ser rotter og fisk svømme for livet og kloakken kommer pumpende opp.
Vi blir ført langs en murvegg og jeg klarer å få tak i kanten av den og dra meg opp, mens Torill og Jodi blir ført videre innover land ca 200 meter til hovedveien. Jeg blir så sittende på muren i ca 5 min for å få igjen pusten... Jeg ser ned på bena og armene som er revet opp og blodet renner. Jeg vet da nokså sikkert at Torill og Jodi lever bak der, så jeg hopper ned, ved hjelp fra en annen og vi ser etter sårede.
Vi ser ikke stort med vann opp til hoftene. Jeg beveger meg rundt i gaten og kommer meg til rommet hvor bølgen har slått inn veggen vår og sengen er i det andre rommet, samt skapet har klart å komme seg inn på do(noe jeg ikke fatter). Jeg røsker med meg bagen min litt bortenfor og kaster Jodies bag opp i andre etasje. Det andre vi eier finner jeg ikke i farten. Folk roper at det kommer en til og vi løper innover land med noe utstyr etter oss. Folk gråter og noen må bæres. En mor kommer løpene med sine to barn og klarer bare å bære det ene. En svensk mann tar så det ene barnet under armen og løper sammen med moren.
Området er i KAOS!
En mann har mistet fingeren og en annen en tå.. Eierne av hotellet prøver å redde det de kan fra å bli tatt av vannet, men det meste er tatt. Jeg løper så over en slette og over veien til Torill og Jodi som står i sjokk. På sletten har slanger kommet opp og virker truende. Like over veien står en mann med en pinne og prøver å drepe en slange. Folk er i sjokk. Jeg rekvirerer et par sandaler fra en svenske og løper tilbake til hotellet for å se om folk trenger hjelp og for å hente det vi kan av tingene våre.
Finner Torill sin sekk og bringer den tilbake... Nå kommer meldinger om en ny stor bølge. Thailenderne lemper det de kan inn i pickuper og kjører det bort. Folk løper opp mot høylandet og kaster seg på alt som har en motor.
Torill og Jodi har begynt å gå oppover og inn i jungelen. Jeg møter dem på et hogstfelt og en Thai dame tar seg av bena mine og armene. Hele tiden kommer det inn meldinger om nye bølger og dette fortsetter til 22.00 på kvelden. Jeg tar i alt 2 turer til ned til hotellet for å finne verdisaker, men det er nesten håpløst. Hotellet ser ut som en lekestue for en stridsvogn... Vi får vann og ris av de lokale og sitter i den stekende solen mens andre lurer på om de skal gå ned for å lete etter bekjente. Ved 18.00-tiden finner vi ut at det er lurt å sove oppe i skogen for natten.
Av alle de rare tingene jeg har med meg på jorden rundt tur er Jokkastick en av dem. Ved hjelp av 70% Alkohol og noen gnist fra Jokkaen blir det fyr. Vi tar oss så forsiktig ned til hotellet for å finne noen stoler og en matte til å sove på. Finner en lokal kiosk og tar det vi kan for 10 USD. Jeg hadde også pakket alle klærne mine i vanntette kajakkbager (noe jeg skal gjøre hele tiden nå, og ja de er vanntette). Natten er ubehagelig med alle sårene, men bålet brenner og solnedgangen er knall. Mange sover i høyden som oss og vi finner noen med mobil for å sende SMS hjem.
Neste morgen er det fortsatt noen meldinger om nye bølger, men de dabber av. Vi gjennomsøker hotellet en gang til, for vi søker medisinsk hjelp og finner et hotell i byen for å sove i. Skadene er minimale og det meste er hud som har blitt flådd av ben og armer. Ellers er det mye blåmerker og bena føles som om man har gått 3-mila 2 ganger.
Men vi overlevde bølgen!
Tord Astad
Hei,
Bare en kort melding om at vi er i live. Vi har vært tre dager uten hjelp men er nå ok. Rømte til fjellene og levde der før vi tok oss med buss opp til Bangkok.
Nils-P. Aspestrand
Vi var - heldigvis - ute og dykket da bølgene traff Phi Phi, og opplevde bare undervannsstrømmer fra en annen verden. Først 8-9 timer etter tsunamien fikk alle båtene som lå i lagunen lov til å slippe folk i land (ca 400-500 mennesker). Her var det bare kaos, bygningsrester overalt, døde mennesker strødd i hotellresepsjoner og på bryggene.
Alle som var uskadede hjalp til ved Cabana Hotel, der en svensk lege hadde tatt initiativ til å rydde en helikopterplass og plass til de skadede som ble båret inn fra alle kanter. Vi jobbet nesten hele natten, og fikk høre mange utrolige historier, både om forferdelige tragedier og fantastiske heltedåder. Legepersonell og annen assistanse enn noen militær- og politi-representanter dukket ikke opp før med første helikopter i grålysningen i dag, så mesteparten av søkingen og redningen ble utført av turistene. Sitter i Krabi nå, og hører fremdeles (37 timer etter boelgene) redningshelikoptre og sykebiler i utrykning.
Adine Thoresen,
Koh Phi Phi, Thailand
Hei. Vi er to stykker som befinner oss på Patong i Phuket. Vi sov på hotellet vårt som ligger ut mot stranden på Patong. Vi våknet av masse skriking utenifra. Vannet hadde kommet inn I hele første etasje, som vender ut mot gaten. Mennesker, biler, motorsykler og kofferter lå og fløt. De fleste tok seg opp på taket på hotellet som var 4 etasjer høyt I redsel for nye bølger. Bare et helikopeter fløy over Patong, biler kunne ikke nå oss på grunn av vann så vi så den eneste muligheten til å komme oss vekk var ved å klatre fra hus til hus. Mennesker var skadet. En ung gutt hadde fått kuttet over pulsaaren og et stort stykke av benet var revet av.
Ryktene om nye høyere bølger begynte å spre seg, og redselen for at huset ikke vill tåle støtet begynte å spre angst. Vi klatret gjennom et vindu, opp paa tak, ned brannstiger og vasset gjennom gjørme og rester fra hus. Kjaeresten min falt gjennom et tak og skar opp leggen . etterhvert kom vi oss opp I den tørre delen av Patong hvor turister satt og spiste frokost, lo av oss og tok livet helt med ro. Vi fikk stoppet en bil som kjørte oss opp på toppen av øya, hvor vi overnattet med mange andre. Fikk omsider et nr til Star Tour via min familie hjemme. Dessverre var det ikke mye hjelp å få, de sa at alt var ok, vi fikk bare finne et nytt sted å bo. Ikke interessert i å vite hvor vi bor, eller vårt telefonnummer. Fikk heller ingen info om hva vi skulle gjøre med våre ting som var borte. Vi vet ingenting og Star Tour sier at alt er under kontroll, ingen fare.
Wenche Hagalia Jeg snakket nettopp med en svensk familie her som prøvde å redde livet til en thailender de fant under bungalowen. Han døde i armene deres. Det er mange rykter om nye flodbølger og ingen offisiell informasjon.
Eldar Einarson,
Koh Lanta, Thailand
Jeg har bodd og arbeidet i Phuket i ti år. Jeg har opplevd mye, men dette er ikke virkelig. Flere venner, kolleger, gjester på våre utflukter og andre forsvant i dag. Vi har brukt dagen til å hjelpe turister og lokale innbyggere - skaffe dem rent vann og mat. Dette er noe som kommer til å være med meg resten av livet.
Rolf Jansson,
Phuket, Thailand
Jeg svømmer vanligvis i sjøen nær "Nai Harn Beach" flere ganger i uken. På grunn av julen var jeg heldigvis senere ute enn vanlig. Da jeg ankom stranden, trodde jeg først de hadde begynt med utbedring av veien, da det så ut som om de hadde gravd på begge sider av den. Fremme på stranden så det først ut som om det hadde vært hærverk - solsenger og parasoller lå slengt rundt på parkeringsplassen. Men med et blikk ned på en mildt sagt rasert strand, så jeg jo fort at det måtte være større krefter bak dette.
Harald W. Arnesen,
Phuket, Thailand
Jeg er på ferie i Thailand og unngikk flodbølgene med 30 minutters margin. Jeg ankom Krabi med hurtigbåt fra Phi phi-øyene kl 10.50. De stappet oss inn i bussene raskere enn normalt og kjørte oss opp på en høyde ved Krabi sentrum. Der måtte vi vente en lang stund før noen informasjon ble gitt. Først etter en time ble vi geleidet mot våre egentlige busser og fortalt at kjempebølger var på vei mot strendene.
Øyvind Lahn,
Hatyai, Thailand
Paradise Complex-området ble ikke forstyrret av vannet I det hele tatt. Det er en rar følelse å gå fra en side av Rath-U-Thit Road til den andre. På den ene siden ser det ut som en krigssone, mens ingenting på den andre siden har forandret seg.
I går hadde vi fullt hus på Connect. Vårt satellittsystem var ok så vi hadde nyheter fra BBC hele dagen og natten. Internet virket og ga oss oppdateringer og informasjon fra aviser over hele verden.
Flere ganger kom det folk som ropte at en ny bølge var på vei og alle begynte å løpe. Et par ganger fant vi oss selv alene uten noe personale. Alle forsvant men kom tilbake etter en stund.
Denne kvelden virket fullstendig normal og rolig. Alt så stort sett ut som dagen før katastrofen. Å være i Paradise Complex føles akkurat som å være på en annen øy og ikke på Phuket fordi alt er så "normalt". Det var som om hele Paradise Complex bare var veldig heldig.
Vi har elektrisitet, telefonlinjer og Internet virker på Paradise Complex. Vannforsyningen fungerer og reservoarene ligger i innlandet på Phuket. Paradise Complex-området føles veldig trygt og vi fikk ikke en dråpe vann fra flodbølgen.
Ulf Mikaelsson
Connect Guesthouse, Patong Beach, Phuket, Thailand
(E-posten er et nyhetsbrev videresendt til Aftenpostens nettutgave.)
Min mann og jeg bor 15 minutter utenfor Kuala Lumpur i Malaysia, og vi kjente skjelvet godt. Vi bor i en toppetasje, og bygningene svingte og alt ristet. Skjelvene kom og gikk, og det varte noen minutter før det ble stille. Foreløpig har vi hørt at det er en del omkomne i Penang-området, som ligger nord i Malaysia.
Sine Strand-Taraldsen,
Kuala Lumpur, Malaysia
