På rømmen fra Europas siste diktator

Hvis German Khabasov (21) reiser hjem til Hviterussland, vil han bli arrestert. Forbrytelse: Han skrev kritiske artikler om presidenten.

I februar i fjor var 21-åringen i hjemlandet for å besøke foreldrene. Da han skulle til å gå inn på gårdsplassen, fikk han øye på to fremmede biler. En nabo kom løpende.

- Du må komme deg vekk. KGB leter etter deg, hvisket naboen.

I Hviterussland heter sikkerhetspolitiet fortsatt KGB. Khabasov hadde skrevet kritiske artikler om president Aleksandr Lukasjenko. Journalisten kom seg til nabolandet Litauen der han har fått politisk asyl.

Valget av tilfluktssted er ikke tilfeldig. Vilnius huser et helt hviterussisk universitet i eksil. Sammen med 700 hviterussiske ungdommer er Khabasov student ved Det europeiske humanistiske universitet (EHU).

Flyktet

EHU ble grunnlagt i Minsk som et fritt og uavhengig universitet etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991, men ble stengt av Lukasjenko våren 2004. Da hadde EHU utviklet seg til å bli et arnested for opposisjonen og en torn i øyet for regimet i Europas siste diktatur.

- Flere av våre studenter har flyktet fra Hviterussland av politiske grunner.

Les også

"Europas siste diktator" på tribunen under finalen

Den omstridte diktatorens tilstedeværelse er pinlig for Ukraina.

Han forteller at KGB jevnlig forsøker å infiltrere universitetet for å finne ut hvem studentene og foreleserne er.

Vilnius er bare to timer med tog fra Minsk. De to landene har felles grense, men de har gått hver sin vei etter kommunismens sammenbrudd. Litauen er blitt et blomstrende demokrati og medlem av EU. Hviterusslands president har styrt landet med jernhånd siden 1994.

- Lukasjenko har lykkes å omgjøre Hviterussland fra et spirende demokrati til et land som blir mer og mer likt Nord-Korea, mener Mikhailov.

Ideologifritt

Etter Sovjetunionens sammenbrudd var det hviterussiske utdanningssystemet preget av kommunistisk ideologi. Universitetsprofessorene kunne snakke i timevis om Lenin, Stalin og kommunismens vei til seier.

- Det var ikke mulig å reformere dette systemet. Derfor etablerte vi et nytt universitet fritt for ideologi og med vestlig standard.

Da Lukasjenko ble gjenvalgt i 2001, ble det kjent at mange av EHU-studentene hadde deltatt i opposisjonens arrangementer. Presidenten forsøkte å få kontroll over universitetet. Våren 2004 fikk Mikhailov tips fra venner i statsadministrasjonen om at presidenten ønsket å arrestere ham. Rektoren forlot Hviterussland og har siden ikke vært tilbake. Universitetet ble stengt.

- Jeg har personlig stengt dette universitetet. De utdanner en elite for å bringe Hviterussland mot Vesten. Det trenger vi ikke. Vi lager vår egen elite, sa Lukasjenko i en tale i byen Brest.

EHU gjenåpnet i utkanten av den litauiske hovedstaden, der det siden har vært i eksil.

Marta Ladukto (22) leder studentforeningen. Hun forteller at mange av studentene reiste til Hviterussland for å demonstrere mot valgfusk i 2010.

- Flere ble arrestert på toget da de skulle tilbake hit, forteller hun.

Svartelistet

Ved hviterussiske universiteter er 700 studenter blitt utvist etter å ha deltatt i protestene. Flere av landets universitetsrektorer er derfor på EUs svarteliste.

Katja Baranina (18) forteller at hun har et annet etternavn enn foreldrene sine.

- Hvis hviterussiske myndigheter finner ut hvem foreldrene mine er, vil de få sparken fordi jeg studerer her.

18-åringen kan likevel ikke tenke seg å studere i Hviterussland. Statsideologi er et eget fag der studentene må pugge taler som presidenten har holdt, og lese bøker om oppveksten hans.

- Foreleserne legger ut om hvor fantastisk Hviterussland er og hvor mye nød det er i resten av Europa, at stabilitet er viktig og at presidenten er den som vet best. Det blir mer og mer som Sovjetunionen, synes hun.

I hver hviterussiske by er det en avdeling for ideologi. Hvis man ønsker å studere fag som journalistikk eller statsvitenskap, må man først gjennom lange intervjuer. Kun personer med korrekt innstilling til myndighetene slipper gjennom nåløyet.

Derfor begynte German Khabasov å studere journalistikk ved dette eksiluniversitetet. Samtidig skrev han artikler for en uavhengig avis i Hviterussland. I fjor ble aviseieren banket helseløs og fengslet. Avisen ble stengt.

KGB forsøkte også å arrestere Khabasov, men han kom seg unna. Foreldrene fikk sparken.

- Lukasjenko ødelegger Hviterussland. Jeg håper at jeg en dag kan leve i hjemlandet mitt, men nå virker det kun som en fjern drøm.

Strammer grepet før valget

Menneskerettighetsorganisasjoner hevder at Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko har begynt å stramme grepet før parlamentsvalget i september.

Etter presidentvalget i 2010 demonstrerte 30 000 hviterussere mot valgfusk. Protestene ble slått ned med hard hånd. Flere titalls opposisjonelle, deriblant et par presidentkandidater, ble kastet i fengsel. EU, Norge og USA svarte med sanksjoner.

Flere av de opposisjonelle har sluppet fri, men påtalemyndigheten har opprettholdt tiltalen mot dem, og de er fratatt alle borgerlige og politiske rettigheter. Fortsatt sitter 14 av opposisjonens medlemmer bak murene.

Menneskerettighetsorganisasjoner sier at presidenten igjen har begynt å stramme grepet før valget om to måneder.

For et par uker siden ble en polsk korrespondent arrestert for å ha «bakvasket presidenten». Polske myndigheter har truet med ytterligere EU-sanksjoner.

Forrige uke lovet Lukasjenko å øke statsansattes lønninger betydelig. Kommentatorer peker på at han gjorde akkurat det samme for å vinne presidentvalget for to år siden. Resultatet var at økonomien holdt på å kollapse.