Palestinas økonomi i krise

En fjerdedel av palestinernes brutto nasjonalprodukt (BNP) var i fjor bistand fra andre land. Hver palestiner mottok omkring 300 dollar - cirka 2000 kroner - fra det internasjonale samfunn. Intet annet samfunn i verden er så avhengig av hjelp utenfra som det palestinske.Dette fremgår av tall som er lagt frem av Verdensbanken (WB) og av forskningsstiftelsen FAFO i Norge. Til tross for at den palestinske økonomien er avhengig av overføringer utenfra, fortsatte inntil ganske nylig en voldsom vekst i offentlig sektor. Så voldsom var denne veksten at de palestinske finansene allerede før boikotten av Hamas var på vei inn i en dyp krise. Verdensbanken, som koordinerer den direkte budsjettstøtten fra det internasjonale giversamfunn, stemplet i vinter denne veksten som "ikke bærekraftig" og slo fast at de offentlige utgiftene måtte skjæres ned. Disse påleggene ble i stor grad neglisjert av de palestinske selvstyremyndighetene.

Nært hold.

FAFO har helt siden Oslo-prosessen begynte, fulgt det palestinske samfunnet på nært hold. Forskningssjef Jon Pedersen kommenterer situasjonen på denne måten:- På Vestbredden er det skapt et samfunn som er fullstendig hjelpeavhengig. Stort sett har hjelpen kommet folk til gode. Men om det har vært klokt å gjøre det palestinske samfunnet så hjelpeavhengig, er en helt annen sak. - De palestinske myndighetene har vært altfor villige til å tillate en ekspansjon av offentlig sektor. I dag er det nesten bare denne sektoren som er virksom. I tillegg har man, for å tette huller i budsjettet, lånt seg til fant. Når så det internasjonale samfunn setter tommeskruen på, som vi nå ser, blir hele samfunnet veldig utsatt, sier Jon Pedersen til Aftenposten.

Fall i BNP.

Ser man på de konkrete tallene, avtegner dette bildet seg: Etter at palestinerne satte i verk den andre intifadaen mot Israel i år 2000, har deres brutto nasjonalprodukt falt med cirka 30 prosent. Årsaken er i stor grad utestengningen av palestinske arbeidere fra Israel og de utallige veisperringene som israelerne har satt opp på Vestbredden. I samme periode er den internasjonale bistand blitt fordoblet til cirka én milliard dollar pr. år, slik at den nå utgjør en fjerdedel av brutto nasjonalproduktet. Nesten to tredjedeler av denne hjelpen kommer fra EU, USA og Norge.En drøy tredjedel av den internasjonale støtten har vært direkte innsprøytninger i statsbudsjettet. Dette var imidlertid langt mindre enn behovet, og for å dekke inn budsjettunderskuddet lånte de palestinske myndighetene i fjor 263 millioner dollar, tilsvarende knappe 14 prosent av hele statsbudsjettet.

Nådeløst.

Verdensbankens vurdering av det som har skjedd, ligger på bankens nettsider. Der legger man ikke fingrene imellom: I en rapport fra desember 2005, altså like før Hamas overtok og bidragene fra giverlandene stanset helt opp, skriver banken at det palestinske selvstyret går mot en likviditetskrise. Med uendret kurs vil det i 2006 gå mot et budsjettunderskudd som tilsvarer en femtedel av BNP, heter det.Det fremgår av Verdensbankens rapport at store lønnsøkninger for de offentlig ansatte ble innført i 2003. Derfor inngikk Verdensbanken og selvstyremyndighetene en avtale i 2004 om å snu utviklingen. Ytterligere økninger av lønningene til offentlig ansatte skulle bare skje mot en tilsvarende reduksjon i antall ansatte.

Brøt avtale.

Denne avtalen ble ganske enkelt brutt av selvstyremyndighetene. Fra og med sommeren 2005 ga man nye, store lønnsøkninger. Ansatte i sikkerhetsapparatet fikk økt sine lønninger med 30-40 prosent. I tillegg er flere tusen såkalte militante, det vil si medlemmer av ulike væpnede grupper, tatt inn i sikkerhetsapparatet. Resultatet ble at enda flere havnet på selvstyremyndighetenes lønningslister.