Papirløs hoppet i døden

Politiet banket på døren hennes i Paris-bydelen Belleville for to måneder siden. Chunlan Liu var medlem av en såkalt "tapu" (kollektiv), som det vrimler av i dette innvandrerstrøket. Stiv av skrekk flyktet hun ut på kjøkkenet. Det viste seg å være falsk alarm. Men da hadde hun allerede kastet seg ut av vinduet. Livet sto ikke til å redde. Tragedien rystet Frankrike. I ukevis lå det blomster på fortauet foran Chunlans banale leiegård.- Vi samlet inn penger så sønnen hennes kunne komme, forteller Liwen Dong. Han er visepresident i Hui Ji, en organisasjon som hjelper papirløse kinesere. Chunlan fikk en verdig begravelse, og sønnen kunne ta med urnen hjem. Hun ville tjene penger, så han kunne gifte seg og få en bolig. Men i Paris levde hun et miserabelt liv, hele tiden med en isnende frykt for å bli tatt. - En uke etter at hun døde deltok 8000 mennesker i en demonstrasjon. Også etablerte kinesere, som aldri pleier å vise følelser. Vi fikk støtte av bystyret, afrikanere, jøder og muslimer. Siden har politiet vist et visst tilbakehold, sier Liwen Dong. Papirløse våger å demonstrere i Bellevilles gater.Liwen har omsider fått papirer. Før det ble han slått i politiavhør, og følte seg "voldtatt" av deres skjellsord. For åtte år siden betalte han over 100 000 kroner til mellommenn for den lange reisen til Frankrike. - Hvorfor ville du hit?- Frankrike står da for frihet, likhet og broderskap? Det trengte jeg. Han bodde hos søsteren og fikk jobb - svart - i tekstilindustrien. Lønnen var 4000 kroner i måneden for 13-14 timers jobb i døgnet. I 2002 dannet han en forening for papirløse. Han hadde lært seg fransk, og kunne hjelpe andre. I dag har Hui Ji fem ansatte og 20 frivillige. Og han får økonomisk støtte fra prefekturet - som utsteder oppholdstillatelsene.

Uunnværlige.

Tillatelsene henger høyt nå. Også her er innvandring blitt et problem. Før ble innvandrerne tatt imot med åpne armer. 90 % av motorveiene, én av syv maskiner og annenhver bil er laget av Frankrikes fem millioner innvandrere. Men så ble det stopp. Bjarne Håkon Hanssens kollega Brice Hortefeux vil "returnere" ulovlige innvandrere. I alt 200-300 000 personer, ofte ettertraktet arbeidskraft. Og de bruker penger i Frankrike, selv om en del av lønnen sendes ut av landet. President Nicolas Sarkozy lovet at han skulle jage dem. Han har satt en kvote på 25 000 utvisninger hvert år. Hittil i år har politiet ikke klart å ta mer enn 18 000. Derfor trappes razziaene opp nå. Samtidig er en ny lov vedtatt. Paragrafen om DNA-tester for familiegjenforening vakte ramaskrik. - Nå er det blitt "papirer, likhet og brorskap". Det tvinger papirløse i dekning, sier Anne-Marie Rousselet. Den 63 år gamle pensjonisten er frivillig i organisasjonen Nettverk for utdanning uten grenser (RESF). Den tar seg av skolebarn for å forhindre at foreldrene blir utvist. Rousselet har huset papirløse, og er som alle i RESF villig til å legge seg ned på flystripen for å forhindre at returflyene tar av. - Vi vet det er illegalt, men det er vårt valg. De vi hjelper, risikerer mye mer. Jeg trodde man tok imot innvandrere her. Dette er ubegripelig. Folk tas på grunn av utseende. Rasismen er blitt offisiell, sier Rousselet, som sammenligner med jakten på jøder under krigen.

Helst på museum.

Integrasjonen i Frankrike ble ofte omtalt som en modell. Det er ikke tilfelle lenger. Aller helst vil myndighetene og arbeidsgiverne kunne velge og vrake, som i Spania. Det er slutt på vakre ord og symboler, selv om Paris har fått et nytt innvandringsmuseum. Brice Hortefeux er fornøyd med at innvandringspolitikken er blitt "sammenhengende".