Pengesluket Afghanistan

Det fjerne og fattige Afghanistan er blitt - og vil forbli i mange år fremover - det klart største satsingsområde for norsk militær innsats i utlandet, for norsk sivil bistand og for norsk utenrikstjeneste. Bare den sivile bistanden alene er øket med 50 prosent fra i fjor og er nå kommet opp i 750 millioner kroner. Men det er mer. Mye mer. Ingenting tyder på at den militære innsatsen vil bli trappet ned med det første. I Forsvarsdepartementet opplyses det at man i år bruker 750 millioner på å bekjempe Taliban. Men informerte kilder anslår at det reelle beløpet for å holde norske soldater og utstyr i Afghanistan, ligger på nærmere en milliard kroner årlig.I Paris i går lovet utenriksminister Jonas Gahr Støre å gi 750 millioner i sivil bistand i hvert av de neste fem årene. Det vil til si at ytterligere 3,75 milliarder kroner skal brukes. På toppen av sivil og militær bistand kommer et ukjent antall millioner som Utenriksdepartementet er i ferd med å bruke på å utvide og forsterke ambassaden i Kabul, som blir en av Norges største diplomatiske stasjoner. Legger man alt sammen fremstår Afghanistan klart som den suverent største mottager av ulike former for norsk bistand.

Få søkere.

I januar i år var ti norske diplomater stasjonert på ambassaden i Kabul. Snart blir det 16, hvorav 14 kommer fra UD. Det gjør Kabul til en av norsk diplomatis største og viktigste stasjoner. Men arbeidet med å rekruttere folk fra utenrikstjenesten til Kabul har gått svært tregt.- Det er bemerkelsesverdig at vi fikk 47 eksterne søkere og så å si ingen fra UD, da vi utlyste en stilling i Kabul nylig, forteller ekspedisjonssjef Kåre Aas til Aftenposten.Ved månedsskiftet drar han til den afghanske hovedstaden for å overta som ambassadør. Han kommer da til en ambassade som er modernisert, utvidet og betydelig oppgradert på den tekniske siden. Kontakten med UD i Oslo blir betydelig forbedret takket være muligheten av å holde videokonferanser.

Negativ rapport.

Samtidig med Paris-konferansen om bistand til Afghanistan konkluderes det i en ny rapport med at den militære strategien om å vinne afghanernes tillit gjennom humanitært arbeid ikke fungerer.Militære sjarmoffensiver som bygging av skolebygg og helsestasjoner har ofte dårlig bistandsfaglig kvalitet og svarer ikke på lokalbefolkningens humanitære behov. De har heller ingen effekt på de underliggende årsakene til uroen og volden i landet, sier rapporten. Den er basert på intervjuer med lokalbefolkningen og hjelpeorganisasjoner i Paktia og Uruzgan provinsene i Afghanistan. Fokus for feltstudiene har vært afghaneres holdning til sikkerhet og utvikling i sitt hjemland. Rapporten er lagd av CARE og andre hjelpeorganisasjoner i landet.Rapporten viser at bruken av bistand for å styrke den politiske og militære agendaen er både feilslått og farlig. Sammenblandingen av humanitære og militære roller er hovedårsaken til eskaleringen i antall angrep på hjelpearbeidere i landet. I 2007 ble 15 hjelpearbeidere drept og 88 kidnappet. Hittil i år er det rapportert om 42 tilfeller av angrep på hjelpearbeidere i landet.