Polen på rask vei mot Europa-toppen

Piotr Wojcik arbeider 12 timer i døgnet. Han snakker flytende engelsk, og han er lommekjent i de fleste europeiske land.

Den unge mannen representerer det nye Polen. Som eneste land i Europa hadde Polen vekst i bruttonasjonalproduktet i kriseåret 2009. Riktignok var veksten på ikke mer enn 1,5 prosent, men det var langt, langt bedre enn de fleste andre land. Mye av æren for dette tilskrives privateide bedrifter av den typen Piotr Wojcik og hans familie står i spissen for.

Men veien fra en sentralisert planøkonomi til dagens økonomiske under har vært lang, også for Piotr Wojcik og hans familie. I kommunisttiden satte Wojciks far i gang med et lite møbelverksted i byen Elblag nordøst i Polen. Hans tanke var å fremstille møbler og selge dem på det polske markedet. Å kjøpe maskiner som kunne brukes i produksjonen, var imidlertid utenkelig. Det fantes hverken penger å kjøpe for eller maskiner å få kjøpt. Derfor dro Wojcik senior omkring på byens søppelhauger for å finne kasserte maskindeler fra byens storbedrifter. Ved hjelp av kløkt og pågangsmot lyktes han med å få en liten fabrikk på bena.

Flere hindere skulle dukke opp. Kommunistlandet Polen var liberalt sammenlignet med andre stater i Østblokken. Private kunne gjerne drive verksteder og butikker. Likevel var det forbudt å fremstille to produkter som lignet på hverandre. Da drev man nemlig med masseproduksjon, og dette var forbeholdt statlige bedrifter.

– Min far kom i konflikt med rettsapparatet og ble stilt for retten, men unngikk å havne i fengsel. Da kommunismen falt i 1989, satte han i gang møbelproduksjonen for alvor. Litt etter litt ble møbelfabrikken utvidet. For drøye tre år siden ble en ny fabrikkhall bygget i utkanten av Elblag. Der går produksjonen for fullt med to skift; 18 timer i døgnet, fem dager i uken, forteller Piotr Wojcik, som er ansvarlig for markedsføring ved bedriften.

– Finanskrisen var ikke enkel å komme gjennom, heller ikke her i Polen. Men selv i kriseåret 2009 klarte vi å ekspandere, forteller han.

Stolthet

Det faktum at Polens økonomi faktisk kom styrket ut av finanskrisen, har ikke gått noen hus forbi, hverken i Polen eller i nabolandene. I tyske aviser har det dukket opp halvveis bekymrede artikler om at Polen om 20 år vil gå forbi Tyskland. For første gang i historien kan man se for seg at den polske lillebroren går forbi den tyske kjempen. Kalkylene om ubrutt polsk fremgang og like ubrutt tysk stagnasjon er kanskje ikke blant de aller meste realistiske. Men bare muligheten for at Polen i en ikke altfor fjern fremtid kan komme opp på nivå med Tyskland, får polakker vi treffer til å bli enda mer optimistisk på vegne av eget land.

Slik ser Piotr Wojcik for seg de neste årene:

– Når vi skriver året 2020, vil lønningene i Polen begynne å nærme seg lønningene i Tyskland. Polen vil da være et moderne, europeisk land helt på høyde med de aller mest avanserte landene i Vest-Europa. Skal vi være konkurransedyktige, må vi erstatte mennesker med maskiner. Da vil vi fortsatt kunne produsere her i Polen og Elblag. Vi er patrioter, både når det gjelder Polen og når det gjelder hjembyen. Derfor har vi ingen planer om å flytte ut.

I kommunisttiden var Elblags økonomi basert på den velkjente kommunistiske storindustrien. En turbinfabrikk med mange tusen ansatte dominerte byens næringsliv. I dag har utenlandske interesser overtatt turbinfabrikken, og bare en liten brøkdel av arbeidsstokken er tilbake. Etter at kommunismen falt, steg arbeidsløsheten i Elblag til 20 prosent. I dag er den nede i 10 prosent. Fortsatt er det høyt. Byens myndigheter satser på at stadig flere bedrifter av den typen som Piotr Wojcik leder, etter hvert skal suge opp overskuddet av arbeidskraft.

Velkommen

For å klare det, trenger Elblag utenlandske investeringer. Byens ordfører, Henryk Slonina, gjør det klart at det aldri har vært aktuelt å følge den russiske linjen der utenlandske investorer er blitt jaget bort, ofte etter at de har bygget fabrikker og investert store summer.

– Hvis det er noe vi ikke er redde for, er det utlendinger. De siste årene har vi investert i byens infrastruktur, og vi håper bedret infrastruktur skal lokke utenlandske investeringer hit. Det eneste vi kan kritiseres for, er at vi ikke har klart å trekke til oss nok utlendinger, sier han.

Mye av nøkkelen til den suksessen som Polen nå opplever, heter EU og EØS. De siste årene har penger fra Europa strømmet inn i Polen. Omfanget er så stort at det sammenlignes med Marshall-planen som kom Vest-Europa til nytte etter annen verdenskrig. I år er ikke mindre enn 25 prosent av Elblags budsjett tilskudd fra EU. Hele EU-tilskuddet brukes til investeringer som forhåpentlig skal stimulere veksten. Elblag har ikke til hensikt å bruke engangstilskuddene fra EU på festmiddager og fyrverkeri, slår ordføreren fast. Når tilskuddene opphører i 2013, skal Elblag være en by med en mest mulig moderne infrastruktur som er virkelig attraktiv for investorer.

Tøfler

En av de utenlandske bedriftene som har slått seg ned i Elblag, er Klaveness skofabrikk fra Sandefjord. Fabrikken produserer norskinspirerte tøfler, ved siden av spesialsko for revmatikere og diabetikere. Den ble etablert i 1999 og er en del av en stadig voksende polsk eksportindustri.

– Polen går bra, og denne typen bedrifter er en av årsakene til at det går så bra, sier Åge Arnesen, som vi treffer på skofabrikken. Han arbeider til daglig på hovedkontoret i Sandefjord, men er regelmessig på besøk ved bedriften i Polen. Klaveness har fabrikker i Portugal og i Polen. I Elblag er arbeidskraften stabil, lønningene er til å leve med for en norsk arbeidsgiver, og rammebetingelsene er gode. –Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at vi kommer til å bli i Polen i mange, mange år, sier han.

Da finanskrisen satte inn, var Polen så heldig å ikke ha euro som valuta. Den polske zlotyen sank mot euroen i 2009, og polske varer ble billigere på det europeiske markedet. Samtidig kom mange polakker som hadde arbeidet i Vest-Europa, tilbake til hjemlandet. De sterke lønnsøkningene i 2007 og 2008, som hadde vært en konsekvens blant annet av mangel på arbeidskraft i Polen, stanset opp. –Resultatet er at vi i kriseåret 2009 kunne notere oss for et overskudd, sier Åge Arnesen.

Krigsruin

Elblag lå før krigen i Øst-Preussen, den tyske landsdelen som lå øst for den såkalte polske korridor mot Østersjøen. I slutten av januar 1945 kom sovjetarmeen frem til byen, og et bittert slag ble innledet. Mange tusen mennesker ble drept på hver side, og størstedelen av Elblags gamleby, med de mange vakre bygninger fra 1500- og 1600-tallet, ble lagt i ruiner. Etter at nesten hele den tyske befolkningen var evakuert, ble Elblag befolket av polakker som var blitt jaget ut av områdene som Sovjetunionen okkuperte. Store deler av befolkningen har derfor den dag i dag sine slektsmessige røtter i det vestlige Hviterussland og Ukraina.

På begynnelsen av 1980-tallet, da Solidaritet vokste frem i Polen, var Elblag fortsatt en by preget av krigens ødeleggelser. Samtidig tok sammenbruddet i den kommunistiske økonomien strupetak på hele landet. Den som besøkte Elblag på denne tiden, fant en by med stille, mørklagte gater. De bilene som eksisterte, hadde knapt bensin. Noen butikker omkranset byens gater, men varene var få og dyre. Der det var noe å få kjøpt, kunne man se endeløse køer utenfor butikkdørene.

Elblag kom seg gjennom krisen den gang blant annet på grunn av en hjelpeaksjon organisert fra Stavanger by og Rogaland fylke. Aksjonskomiteen i Stavanger sendte tilsammen 140 vogntog med medisiner, matvarer og klær til Elblag, ved siden av omkring 40000 pakker fra privatpersoner i distriktet. Utgiftene til administrasjon og frakt var så å si null ettersom transportfirmaer stilte biler gratis til rådighet.

Blir husket

– Hjelpen vi fikk fra Norge blir absolutt husket. Den var viktig for mange familier her i byen. På bakgrunn av hjelpen vi fikk den gang, er det desto mer gledelig at norske bedrifter har funnet å kunne slå seg ned her, sier ordfører Henryk Slonina.

– Elblag var en by med tungindustri. De siste årene har vi fått etablert endel moderne bedrifter som fremstiller forbruksvarer. Målet vårt er å gjøre Elblag til en by preget av kunnskapsindustri. Den som besøker oss om 10 år, vil se en by som befinner seg helt i den europeiske toppdivisjonen, lover ordføreren.

Et av stedene som skal sikre Elblags fremtid, er et kombinert sports- og teknologisentrum like utenfor bykjernen. Bygningen er hypermoderne og det kombinerer en idrettshall med klasserom der barn lærer fysikk og informasjonsteknologi. Idet Aftenposten besøker stedet, er Marek Seypulowski i gang med å lære en gruppe barn hvordan man bygger roboter. Barna, som er i 12-14-årsalderen sitter med store øyne og ser på mens Seypulowski demonstrerer robotene han har bygget. De er programmert til å forstå en lang rekke ord, de reagerer på lys, håndbevegelser og på klapping. Hver gang Seypulowski gir en ordre, går robotene til høyre eller til venstre, eller de krøller seg sammen og legger seg ned.

– Vi satser på at disse barna skal bo her i Elblag og bygge roboter når de vokser til. De kommer definitivt ikke til å plukke jordbær for bøndene i Vest-Europa, sier Seypulowski.