Pompeii fra 1. verdenskrig

- Dette har følelsesmessig vært svært vanskelig. Vanligvis arbeider vi arkeologer med materiale som skriver seg fra flere hundre eller flere tusen år tilbake, sa arkeologen Michael Landolt til franske medier da bunkeren ble avdekket for en tid tilbake.

- Her dreier det seg om unge mennesker som er drept for forholdsvis kort tid siden. Og dette er mennesker som vi kjenner identiteten til, sa Landolt til det franske telegrambyrået AFP.

Plutselig død

Idet arkeologene tok seg inn i den sammenraste bunkeren, fant de scener som minnet dem om det arkeologene så da de avdekket den romerske byen Pompeii i annen halvdel av 1800-tallet. Som i Pompeii kom døden plutselig. De døde soldatene befant seg på nøyaktig samme sted som der de var da granaten slo inn den 18. mars 1918, det vil si for 94 år siden.

Flere av soldatene satt rett opp og ned på en benk. En soldat lå i sin seng, og en annen var kastet ned en trappeavsats og lå i fosterstilling. Blant dem som man vet befant seg i anlegget da det raste sammen, var løytnant August Hütten på 37 år fra Aachen, menig Harry Bierkamp, som var født den 18. januar 1896 i Hamburg, og skytteren Martin Heidrich på 20 år.

De levningene som kan identifiseres, blir overlevert til slektninger. De øvrige skal begraves på krigskirkegårdene i nærheten, opplyser franske myndigheter.

Fylt med jord

Fordi bunkeren kollapset i løpet av ett sekund, ble den umiddelbart fylt med jord og leire. Dermed forsvant både luft, vann og lys. Da arkeologene tok seg inn i det underjordiske rommet, fant de mange gjenstander fra første verdenskrig som var helt intakte. Noen av avisene som soldatene hadde med seg, var i en så god tilstand at de kunne leses.

Også skjelettet av ei geit ble funnet. Man antar at geita ble holdt for å forsyne soldatene med melk.

Bunkeren var bygget ned i jorden, fra tre og en halv til syv meter under overflaten. Tak og vegger var stivet opp med tykke trebjelker. Innvendig kunne anlegget minne om en gruvesjakt, forteller arkeologene.

Ved frontlinjen

Tyske ingeniører begynte byggingen i begynnelsen av året 1916. I to år befant anlegget seg bare 150 meter fra de fremste franske frontlinjene. Tilsammen var bunkeren 125 meter lang og kunne huse 500 soldater. Da tyskerne planla det hele, antok de at anlegget ville være ett hundre prosent sikret mot bombenedslag, skriver den tyske avisen Die Welt.

halvor.tjonn@aftenposten.no