Professor: USAs Iran-sanksjoner har liten betydning

Les også:

I løpet av de nærmeste dagene vil USA legge fram forslag til en ny Iran-resolusjon for Sikkerhetsrådet i FN.

Ifølge diplomater BBC har snakket med er det liten tvil om at resolusjonen vil bli vedtatt. Den skal blant annet bestå av finansielle restriksjoner og strengere restriksjoner på import og eksport gjennom skipsfart.

Men hvor mye vil sanksjonene svi for Irans president Mahmoud Ahmadinejad?

Vi har å gjøre med folk som er like smarte som oss, og selvfølgelig kan de lese listen vår. Stuart A. Levey, ansvarlig for overvåkningen av sanksjonene mot Iran og svartelisten av IRISls flåte.

Må vise styrke

Nils A. Butenschøn. FOTO:UiO.

Professor og Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn, som i tillegg er direktør for Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, mener sanksjonene ikke er mer alvorlige enn at Irans myndigheter fint kan leve med dem.

Årsaken til det er at Kina og Russland i utgangspunktet er negative til resolusjonen. For å få de to landene med på sanksjoner må USA trå varsomt, noe også ordlyden i resolusjonen vil bli preget av.

- Dette er symbolpolitikk fra USAs side. Den amerikanske regjeringen har behov for å vise Kongressen og Israel at den følger opp den restriktive linjen mot Iran, men samtidig er regjeringen avhengig av ikke å skape problemer i forholdet til Kina og Russland, sier Butenschøn til Aftenposten.no.

Han mener den nye resolusjonen går inn i «en runddans av sanksjoner» mot regimet, og har liten tro på at tiltakene fungerer.

Lurer FN og USA

USAs Stuart A. Levey.

FOTO: ALEX WONG

FN har i lengre tid pålagt Iran strenge restriksjoner for skipsfarten inn og ut av landet, hovedsakelig for å unngå ukontrollert handel med våpen. New York Times skriver imidlertid at iranske myndigheter driver eksport og import i stor skala, uten at FN klarer å gjøre noe med det.

Skipene til det statlige selskapet Islamic Republic of Iran Shipping Lines (IRISL) blir kontrollert av FN, som har bevist at flåten blir brukt til våpensmugling. Med en rekke triks, deriblant å gi skipene nye navn, samt skifte eiere og operatører, klarer imidlertid IRISL å holde seg minst ett skritt foran kontrollørene.

Ett eksempel på slike hendelser er da lasteskipet «Diplomat» foretok et kort stopp i Durban i Sør-Afrika sommeren 2009. Der plukket skipet, som seilte under Hong Kongs flagg, opp en type racerbåt som kan utrustes med torpeoder, og innen en time var skipet på vei mot Iran.

Lenge etter at skipet hadde lagt til havn i Iran fant inspektørene ut at det seks måneder tidligere hadde vært en del av IRISLs flåte. På det tidspunktet hadde «Diplomat» skiftet navn til «Amplify» og seilte under nye eiere.

Dette er symbolpolitikk fra USAs side. Nils A. Butenschøn, professor og Midtøsten-ekspert.

- Iran leser svartelisten

Ifølge New York Times står 123 IRISL-skip på FNs svarteliste. 73 av disse er nå eid av andre selskaper, og eierne av 63 av disse skipene direkte forbindelser til IRISL.

Problemet er at det ikke brukes nok ressurser på å kontrollere svartelisten, og dermed holder ikke FN følge med utviklingen i eierskiftene. I tillegg er svartelisten offentlig, og dermed vet Iran hvilke skip som holdes under oppsikt.

- Vi har å gjøre med folk som er like smarte som oss, og selvfølgelig kan de lese listen vår, sier USAs Stuart A.Levey , som har ansvaret for å overvåke sanksjonene mot Iran og svartelisten av IRISls flåte.

Nils A. Butenschøn mener dette underbygger argumentet om at sanksjonene er litt halvhjertede, og at FN ikke er interessert i å bruke nok ressurser på å kontrollere Irans skipsfart.

Presset president

Irans president Mahmoud Ahmadinejad oppfordret tirsdag Vesten til å stille seg bak avtalen som er inngått mellom Iran, Tyrkia og Brasil.

- Vestlige stormakter tar feil hvis de tror at de kan få Iran til forhandlingsbordet ved å true med sanksjoner. Vi håper fortsatt at de vil benytte seg av denne muligheten, for den vil ikke gjenta seg, sa Ahmadinajad tirsdag.

Kjetil Selvik, Midtøsten-forsker og Iran-ekspert ved Fafo, tror presidenten er svært lite interessert i nye sanksjoner.

- Det at Kina og Russland går med på nye sanksjoner blir nok tatt ille opp i Iran. Dette kan brukes av Ahmadinajads motstandere, og sette presidenten under ekstra press, sier han til Aftenposten.no.

Israel er ett av landene som frykter Irans våpenhandel. Bildet er fra høsten 2009, da den israelske marinen stanset et skip med våpen. Israel mener våpnene skulle til Hezbollah. FOTO:AFP.

FOTO: DAVID BUIMOVITCH