Propaganda hvert kvarter

Hvert 15. minutt stopper statskanalen i Sri Lanka det vanlige tv-programmet for å kringkaste patriotiske bilder av kvinner som arbeider på frodige teplantasjer ved soloppgang, arbeidere som bygger kraftlinjer og soldater som står vakt, alt akkompagnert av en kraftig stigende lovsang der en ung skjønnhet krever at landets president må bli kronet til konge.

–Alle hjerter slår i takt med budskapet i sangen og på plakatene, sier Saheli Rochana Gamage (21). Hennes tolkning av sangen har gjort henne til en berømthet i dette lille landet.

På gatene i hovedstaden Colombo forkynnes det på enorme reklameplakater: «Kong Mahinda Rajapaksa. Han reddet oss» under et fotografi av presidenten idet han klemmer sin bror Gotabhaya Rajapaksa, Sri Lankas forsvarsminister, og åpenbart tar æren for den militære seieren som denne uken satte sluttstrek for en 26 år lang krig med Tamiltigrene.

–Han burde bli vår president for alltid. Vi vil bli lykkelige med en konge som kan beskytte landet vårt. Blås i frie valg, sier Gamage.

Menneskerettigheter.

I en tid da opprør synes å øke andre steder, som i Afghanistan og Pakistan, har Rajapaksa-brødrene klart det som fem singalesiske presidenter, åtte regjeringer og mer enn 10 våpenstillstander ikke kunne utrette: Å vinne en krig mot en bevegelse som FBI har kalt «den mest brutale og mest effektive terrororganisasjon i verden».

Oppstemtheten til tross, de menneskelige kostnader ved seieren blir etter hvert synlige: Makten er blitt konsolidert rundt én familie, en humanitær krise truer, og borgerrettigheter og pressefrihet er satt på vent.

Det mest presserende problemet er kanskje situasjonen for de 280000, de fleste tamiler, som er blitt drevet ut av hjemmene de siste månedene, mange av dem traumatiserte kvinner og barn som er blitt brukt som menneskelige skjold eller tvunget til å krype sammen i grøfter eller i jungelen mens krigen raste rundt dem. Nå lever de inngjerdet bak piggtråd i overfylte, sterkt kontrollerte leire som myndighetene har satt opp.

Terrorister.

Laksman Hulugalle, direktør for Forsvarsdepartementets mediesenter, vegrer seg for å snakke om behandlingen av dem som er anklaget for «terrorisme» og forsvarer at leirene er stengt for journalister.

–Det er en privat sak for Sri Lanka, sier han. –Problemet her er at terrorister kjemper også når de er i sivilt. De kler seg helt vanlig. At de legger ned våpnene, betyr ikke at de ikke er terrorister».

USA og Storbritannia, begge innflytelsesrike medlemmer i Det internasjonale pengefondet, har sagt at de vil knytte lånet på 1,9 milliarder til forbedringer i Sri Lankas behandling av personer som har måtte flykte fra hjemmene sine på grunn av krigen.

Vende hjem.

Få stiller spørsmål ved behovet for sikkerhet, men statsledere er bekymret for at utbruddet av blind patriotisme skal anspore myndighetene til å se bort fra internasjonale krav til behandling av krigsfanger og tamiler de mistenker for å sympatisere med opprørerne. Et hovedtema vil bli tidspunktet for når flyktningene kan komme tilbake til hjemmene sine. Hvis de blir i interneringsleirene for lenge, risikerer de å bli tilsidesatt og miste gårdene sine når gjenoppbyggingen nord på Sri Lanka kommer i gang, hevder støttespillere.

–LTTE-idiot.

Suresh Premachandran, tamil og parlamentsmedlem, advarer om at den militære seieren ikke er fullendt uten at tamilene føler seg som likeverdige borgere. Ofte snakker hverken politifolk eller offentlige ansatte tamilsk, og det er spenninger mellom gruppene, både når det gjelder språk og mangel på tamilsk representasjon i jobber i det offentlige.

–Vi er demokratisk folkevalgte, sier den tidligere opprøreren Premachandran. –Men når vi tar ordet i parlamentet, begynner alle i regjeringspartiet å rope «Du din LTTE-idiot!» og slike ting, forteller han.

–Regjeringen på Sri Lanka vil ikke dele makten med tamilene. Det er årsaken til at alt dette startet, tilføyer han.

Norsk enerett: Aftenposten