Protestdag mot Irak-krigen

Den største markeringen fant sted i London, der demonstrantene marsjerte fra Hyde Park til Trafalgar Square. Underveis passerte de den amerikanske ambassaden, der en symbolsk likkiste med påskriften "100 000 døde" ble plassert. Det var også mange slagord med sammenligninger mellom Irak-krigen og USAs engasjement i Vietnam.- Vi krever en slutt på okkupasjonen av Irak, men vi stiller også spørsmålet om hvor Bush har tenkt seg neste gang, sa Kate Hudson fra den britiske kampanjen for atomnedrustning, en av støttespillerne bak marsjen. Ifølge arrangørene deltok omkring 100 000 mennesker i protesten, mens politiet anslo tallet til 45 000.I Oslo deltok mellom 300 og 400 mennesker i et protesttog fra Jernbanetorget til Stortinget for å kreve at all norsk støtte til krigshandlingene i Irak må opphøre. Det var også arrangementer i Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Arendal.I Istanbul i Tyrkia deltok omkring 15 000 mennesker og i Athen anslagsvis 3000.Selv om tallet på demonstranter flere steder kom opp i mange tusen, var mobiliseringen ikke på langt nær så massiv som foran det amerikanske og britiske angrepet i mars 2003. Den gangen var mange millioner mennesker ute i gatene.

Optimistiske toner.

Det var en selvsikker George W. Bush som talte til det amerikanske folk på toårsdagen:- På grunn av våre handlinger er friheten i ferd med å slå rot i Irak, og det amerikanske folk er tryggere, sa presidenten i sin ukentlige radiotale lørdag.Bush gjentok at trusselen fra Saddam Hussein gjorde det berettiget å gå til krig. Han nevnte Saddams tidligere bruk av kjemiske våpen, men omtalte ikke lagrene av kjemiske og biologiske våpen som var en sentral del av begrunnelsen for krigen. De påståtte lagrene er aldri blitt funnet. Presidenten uttrykte samtidig sin respekt for de mer enn 1500 amerikanerne som er blitt drept i Irak.Bush så klare tegn til politisk fremgang i Irak, som arrangerte valg i slutten av januar og holdt første møte i den nye nasjonalforsamlingen i uken som gikk.I oktober i år vil det irakske folk ta stilling til den nye grunnloven i en folkeavstemning. Et nytt valg er planlagt i desember, denne gang for å velge en permanent regjering.

Mindre styrke.

Tallet på amerikanske soldater i Irak vil sannsynligvis begynne å synke fra og med neste årsskifte. Det sa visestabssjefen i den amerikanske hæren, general Richard A. Cody, torsdag. Ifølge Cody vil en beslutning bli tatt i løpet av april. Andre sentrale militære kilder sier til The New York Times at tallet på amerikanske soldater kan synke til rundt 105 000 i begynnelsen av 2006. I dag står det omkring 150 000 USA-soldater i Irak. Storbritannia har den nest største kontingenten, med 8600 soldater.President Bush sa i sin tale at hovedvekten nå ligger på opplæring av de irakske sikkerhetsstyrkene.Først når disse styrkene er i stand til å forsvare sitt eget land, vil de amerikanske soldatene vende hjem.