Qanas barn dør igjen

Ett av de døde barna hadde en lyseblå smokk i dinglende i en tråd fra t-skjorten han sov i.

Redningsmannskapet bar den lille gutten bort fra ruinene av det som for få timer siden hadde vært hjemmet hans. Huden hans var gusten, dekket av støv, akkurat som klærne han hadde sovet i. Det var støv i de små ørene, de brune øynene og den åpne munnen.

Tilbake i ruinene satt en far og gråt mens hans så redningsmannskapet pakke inn liket av sønnen i plast.

Over 30 barn ble drept i søndagens israelske angrep mot byen Qana. Til sammen mistet minst 54 mennesker livet i det dødeligste øyeblikket i den nesten tre uker lange konflikten.

Det dødeligste, men ikke det blodigste. Vitner forteller at det var lite blod i Qana, mest støv. De mange likene redningsmannskapet gravde frem fra ruinene viste lite ytre tegn på skader. De var bare gustne og støvete.

- De ble kvalt under støvet, sa Sami Yazbek, sjef for Tyr Røde Kors til den libanesiske avisen The Daily Star under redningsarbeidet.

Qana har vært hardt rammet av israelske angrep tidligere. For ti år siden, i april 1996, ble over 100 mennesker drept mens de søkte tilflukt i en FN-base. Også da var mange barn blant de drepte.

- Når Israel føler seg svekket, begår de større og større massakre, sier Ghazi Idibi (38), nabo til den nå nesten utslettede Hashim-familien til The Daily Star.

Ikke råd til å flykte

Bolighuset som ble truffet i angrepet var et tre-etasjers hus i enden av en vei med oliventrær på begge sider. Den utvidede Hashim-familien hadde sammen med naboene – den utvidede Shalhoub-familien – flyttet inn i førsteetasje ti dager tidligere, i et forsøk på å beskytte seg mot israelske angrep.

De to familiene hadde snakket om å flykte. Men Shalhoub- og Hashim-familiene var fattige. De fleste mennene i familiene jobbet i konstruksjons- eller tobakkbransjen.

En taxitur nordover ville koste rundt 1,000 amerikanske dollar. De var for dyrt.

Med mange barn og noen handikappede og eldre i familien, ville flukten dessuten blitt vanskelig.

For ikke å snakke om farlig. I et angrep 15.juli døde 21 mennesker mens de flyktet på samme ruten Shalhoub og Hashim-familiene ville ha tatt dersom de flyktet.

- Vi hørte på nyhetene at de bombet Røde Kors. Hva kunne vi gjøre, med alle barna våre? Det var rett og slett ingen måte å flykte på, sier Zaineb Shalhoub (22), som overlevde angrepet, til The New York Times.

Familiene var derfor redde for å bli drept i israelske angrep dersom de flyktet.

De ble isteden drept i et angrep i sitt eget hjem, i det libanesiske presse allerede omtaler som Den andre Qana-massakren.

Kun åtte mennesker skal ha overlevd angrepet mot bygningen der de to utvidede familiene søkte tilflukt

Familiene sov

Den første raketten traff rundt klokken 01 om natten. Alle familiemedlemmene sov. Handikappede Mohamed Shalhoub (41) våknet av at han ble slengt inn i en døråpning. De fem barna hans – alle mellom to og 12 år – var inne i huset sammen med kona, moren og hans 10-år gamle nevø. Shalhoub forsøkte å komme inn til dem, men kun minutter senere traff enda en rakett.

- Det første jeg husker er at jeg snurret rundt. Hodet mitt traff veggen og jeg hørte skrik. De ropte på meg. De skrek: "Stopp blødningene!" Andre sa: "Dra sønnen min ut av ruinene," sier Shalhoub til The New York Times.

Nye raketter kom og Shalhoub ble ble selv begravd i ruinene.

- Jeg ble begravd i ruinene sammen med martyrene, sier Shalhoub fra sykehuset i Tyr.

Han klarte å karre seg ut av den sammenraste bygningen, men klarte ikke å redde barna sine.

Neste morgen, da redningsmannskapet kom, var kona, barna og nevøen til Shalhoub døde.

Fant ikke datteren

Slektningen Rabab Shalhoub ble også begravd da bygningen raste sammen.

- Jeg lå der i ruinene, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

- Først kom jeg meg ut selv, så dro jeg ut sønnen min og leverte han til naboen min.

Både sønnen på fire år og ektemannen overlevde også angrepet. Alle tre ligger nå på sykehuset i Tyr.

- Mannen min startet å rope at han var ved siden av meg. Jeg forsøkte å dra han ut fra ruinene. Han er lam. To gutter kom og bar han ut, sier Shalhoub.

Deretter begynte hun å lete etter sin seksårige datter.

- Jeg forsøkte å redde henne. Jeg klarte det ikke. Jeg kunne ikke finne henne. Jeg forlot henne fordi jeg var redd at israelerne kunne treffe bygningen igjen.

Israelske angrep i området forsatte gjennom natten, forteller Shalhoub. De få familiemedlemmene som hadde klart å redde seg ut av bygningen tilbrakte natten hos naboer eller under et tre i nærheten, mens kampflyene og helikoptrene sirklet himmelen. De ventet på at morgengry skulle komme med redningsmannskap og et opphør i bombingen.

- Dersom Israel ikke hadde forsatt å bombe oss kunne vi ha reddet halvparten av barna, sier Rabab Shalhoub.

Mohamed Shalhoub, som mistet fem barn, sier sønnene og døtrene er martyrer i paradis nå.

24-årige Hala Shalhoub, som også overlevde, finner ikke trøst i det. Hun mistet de to døtrene sine på ett og fem år i Qana-angrepet.

- Jeg vil se dem. Jeg vil holde dem, sier hun fortvilet.