Regimets luftangrep sprer død og frykt i Syria

- Se deg rundt, sier Nael Shahdow bittert mens vi forsiktig tar oss frem i ruinhaugen i Azaz. - Dette er verre enn Israels bombing av Gaza og USAs ødeleggelser i Irak.

Hans 83 år gamle far og flere små barn var blant ofrene da 17 av Shahdows slektninger ble utslettet i et kraftig luftangrep 15. august.

- Takk for gaven, president Assad! roper Shahdow spotsk, og tørker seg i øyekroken med håndbaken.

Se videoinnslaget i vinduet øverst.

Konstant frykt

I Tal Rafat, et par mil nord for Aleppo, svikter Mahmoud al- Sabaghs stemme da han nevner de døde sønnenes navn og alder for Aftenposten.

- Allah vil gi oss rettferdighet, sier 54-åringen. Bakri (30), Mohamed (25) og Abdulbasit (15) ble drept momentant da rakettene rammet familiens hus.

- Nå har jeg bare ham igjen, sier Al-Sabagh, og griper 13-åringen Hamzeh om skuldrene. Gutten er blek og øynene hans er rødkantede. Det er bare noen timer siden han fulgte sine eldre brødre til graven.

Alle jeg møter i denne landsbyen forteller den samme historien: Hver eneste kveld i en måned er Tal Rafat blitt angrepet med tungt artilleri, raketter eller kamphelikoptre.

Døden kommer alltid luftveien, fra Minakh militærbase fem-seks kilometer unna. Angrepene begynner som regel mellom klokken 19 og 21 og varer frem til midnatt.

- Jeg er redd hele tiden, sier en ung torghandler.

Video

 

Her ble 17 familiemedlemmer drept

Aftenpostens korrespondent, Jørgen Lohne, rapporterer fra ruinene i Azaz, Syria.

Flyktningestrøm

Sivilbefolkningens lidelser i Tal Rafat er betegnende for situasjonen i så å si hele «det frigjorte» området nord for Aleppo: Opprørerne i FSA (Den frie syriske armé) har tilsynelatende kontroll på bakken, men Bashar al-Assads regime bruker sitt herredømme i luften til å spre død og ødeleggelse.

I sin kamp mot «terroristene» rammer regimet slett ikke bare de væpnede opprørerne, men i stor grad også sivile mål. De intensiverte luftangrepene har ført til at enda flere syriske flyktninger strømmer til nabolandene.

Tyrkiske myndigheters oppfordring om å opprette «sikre soner» inne på syrisk territorium er så langt blitt ignorert av det splittede FNs sikkerhetsråd, der Russland og Kina nedlegger veto når resolusjoner mot Syria behandles. Samtidig er USA og andre vestlige land uansett foreløpig lite villige til å sette inn de militære styrker som er nødvendig for å opprette slike soner.

Den tyrkiske statsministeren Tayyip Erdogan ga uttrykk for sin frustrasjon i et TV-intervju i helgen:

- Sikkerhetsrådet må vedta en flyforbudssone. Først da vil vi være i stand til å ta skritt for å opprette en buffersone.

Grensekontroll

Den som tar seg over grensen fra Kilis-provinsen i Tyrkia, møter store plakater som ønsker velkommen til «Det frie Syria». Menn med automatrifler over skulderen holder vakt og kontrollen er grundig før passet blir stemplet, omtrent som på en normal grenseovergang i denne del av verden. Skulle flyforbudssonen bli en realitet, skjer det nok her, i området nord for Aleppo mot den tyrkiske grensen.

- Vi har erobret dette territoriet uten hjelp, påpeker talsmannen for opprørshæren i Tal Rafat, Mohamed Ziad (26), ikke uten stolthet.

- Med et internasjonalt overvåket flyforbud, ville det frigjorte området være en sikker sone, hevder han.

- I dag har vi ingen mulighet for å beskytte befolkningen. Alt FSA kan gjøre når luftangrepene rammer, er å bringe de sårede til sykehus og de drepte til gravlunden.

Tyrkerne vil ta et nytt initiativ om sikre soner i FNs hovedforsamling denne måneden og i den sammenheng forsøke å legge press på Syrias allierte Russland og Iran, opplyser regjeringskilder i Ankara.

- Seirer i Aleppo!

Opprørerne angrep i helgen militære flyplasser og baser ulike steder i landet, med en viss suksess. Men dette hjelper nok lite mot den daglige terroriseringen av sivilbefolkningen fra luften.

Talsmann Ziad i Tal Rafat hevdet noen timer før denne offensiven startet at FSA uansett ville prioritere det langvarige slaget om Aleppo høyere enn kamp om flybaser.

- Vi kommer aldri til å gi opp. Snart seirer vi og marsjerer mot Damaskus, sier han optimistisk.

- Mange observatører mener dere er dømt til å tape?

- Det er riktig at vi ikke har gode nok våpen. Men vi kommer aldri til å gi oss. Og folkets støtte til FSA vil bli avgjørende, mener Ziad.