Risikerte livet for friheten

Mens statsgjester fra hele verden og hundretusener av mennesker jubler og feirer at Berlinmuren falt for 20 år siden, sliter mange av ofrene ennå med senskader etter undertrykkelse og overgrep.

–Det var fantastisk at Berlinmuren falt – men det betydde også at undertrykkerne fikk demokrati og rettigheter, uten at det er tatt noe oppgjør med dem. Det er bittert at mange av disse i dag lever bedre enn de gjorde under kommunismen, sier Röllig og Mäge.

De to fikk føle undertrykkelsen på kropp og sjel og forteller sin historie i dokumentarfilmen «Med ansiktet mot muren» som nå vises for tysk ungdom. De deler skjebne med 78.000 andre som ble satt i fengsel for fluktforsøk fra DDR.

Lykkelig barndom.

Mario Röllig hadde en lykkelig barndom i DDR.

– Takket være familie og venner, ikke på grunn av staten, sier han.

Han stilte upopulære spørsmål til lærerne, derfor fikk han ikke videregående utdanning. Han fikk jobb som kelner på flyplassen Schönefeld – en jobb med gode inntekter og muligheter i et land hvor slagordet sa: «Kunden er konge, men kelneren er keiser».

Da han var 16, sto han frem som homofil. På en ferietur til Ungarn som 17-åring, traff han en litt eldre mann som han innledet et forhold til. Mannen var politiker i Vest-Berlin.

Det fikk det hemmelige politiet Stasi snart snusen i.

– De ville at jeg skulle spionere på min venn. Jeg skulle få ny leilighet, og Trabant etter en måned eller to, selv om vanlig ventetid på bilen var 15 år, sier Mario Röllig. Han svarte at han ville ha leilighet i vestbydelen Charlottenburg. Stasi-folkene ble rasende.

Trakassert.

Han ble degradert fra kelner til oppvaskhjelp, han ble trakassert og møtene med vennen ble overvåket når de møttes i Øst-Berlin.

– Da bestemte jeg meg for å flykte. Men jeg ville ikke bli skutt ved Berlinmuren, og dro på ferie til Ungarn for å flykte derfra. Selv om sjansen for å lykkes kanskje bare var 10–20 prosent, sier Röllig. På grensen til Jugoslavia ble han oppdaget av grensevakter.

– Jeg så grenseskiltene foran meg og løp videre. De skjøt rundt meg, jeg snublet og ble overmannet, forteller Röllig.

Etter en uke i fengsel i Budapest ble han overført til det beryktede Stasi-fengselet i Hohenschönhausen i Øst-Berlin. Der begynte månedslange utmattende avhør, han ble holdt i total uvitenhet og isolasjon og det psykiske presset ble så sterkt at han i dag er uføretrygdet. Over ti år senere traff Röllig en av Stasi-avhørerne helt tilfeldig og spurte om han ikke burde be om unnskyldning.

– Hvorfor skulle jeg det. Du var jo en forbryter, svarte den tidligere Stasi-mannen.

Skytetrening.

Catharina Mäge bodde hos sine besteforeldre i Vest-Berlin da Muren ble bygget om natten 13. august 1961. Etter et års tid ble hun sendt til sin familie i Dresden i DDR hvor hun vokste opp. Som datter av en akademiker fikk hun ikke lov til å studere.

– Det var skytetrening på skolen, det var farlig å se på vest-TV, og elever med vestlige jeans fikk klesmerket sprettet av. Du måtte leve et dobbeltliv – ett hjemme og ett på skolen og ute, sier hun.

Også hun stilte upopulære spørsmål til lærerne, noe som gjorde at hun fikk trøbbel og ble overvåket av det hemmelige politiet Stasi.

Planla flukt.

17 år gammel fikk hun en kjæreste, og de to planla å flykte til friheten i vest.

– Vi ville tenke og leve fritt, og reise hvor vi ville, uten å bli trakassert og overvåket, sier Mäge.

I november 1975 bestemte de seg for å rømme ved å skjule seg i bagasjerommet på en bil som skulle kjøre til Vest-Tyskland. Men noen røpet planene. Catharina Mäge ble arrestert, satt i Stasis varetektsfengsel, ydmyket, isolert og avhørt i flere måneder. Så ble hun dømt til ett år og ni måneders fengsel for planlegging av ulovlig grensepassering.

Tre måneder før fullendt soning, ble hun kjøpt fri av Vest-Tyskland og kjørt ut av DDR.