Russisk rakettforsvar er brikke i spill om Irans atomprogram

Irans forsvarsminister, Mostafa Mohammad Najjar, møtte tirsdag sin russiske kollega, Anatoly Serdyukovi, i Moskva. Najjar var kommet for å få russerne til å levere et nytt luftforsvarssystem, ifølge den russiske avisen Kommersant. Dette systemet kan bidra til å motstå eventuelle amerikanske og israelske angrep.

- Ønsker militært samarbeid

- Jeg håper dette besøket vil bidra til ytterligere å utvikle forholdet mellom våre to land på alle områder, inkludert militært samarbeid, siteres Najjar av den iranske ambassaden i Moskva, ifølge Reuters. Gjentatte ganger har russiske myndigheter benektet å ha til hensikt å selge rakettsystemet S-300 til Iran. Uoffisielle meldinger bidrar likevel til at spekulasjonene fortsetter. En kontrakt verdt 800 millioner dollar for fem S-300-systemer er allerede undertegnet, skriver Kommersant. Ifølge kilder i den russiske våpenindustrien er det imidlertid ennå ikke avgjort om rakettsystemet faktisk vil bli levert. Professor Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener russerne har all interesse av å holde ryktene om våpenleveransen levende. Trusselen er en brikke i et større geopolitisk forhandlingspill med USA, tror han.

Forhandlingskort

For USA er det planlagte rakettskjoldet i Øst-Europa et «framifrå forhandlingskort» overfor Russland, sier Heradstveit. - Dette er geopolitikk. Rakettskjoldet som Bush lanserte, er ikke akkurat i Obamas ånd, men nå kan han si til russerne: «Hvis dere holder tilbake leveranser av moderne rakettforsvar til Iran, skal vi utsette vårt rakettskjold i Europa». Vestlige land frykter at Iran er i ferd med å utvikle atomvåpen. I verste fall kan de ha nok uran til en atombombe innen utgangen av året , tror en britisk ekspert. Hvis Iran får rakettsystemet fra Russland, vil det bli enda vanskeligere for USA og Israel å bombe Iran. En høytstående amerikansk embetsmann sa til Reuters tidligere denne måneden at hvis Russland hjelper til med å overtale Iran til å avslutte atomprogrammet, vil USA utsette utplasseringen av rakettskjoldet i Europa. «Dette er geopolitikk.» Daniel Heradstveit, professor ved NUPI

- Ingen «goodwill» og forståelse

Tilsvarende tror Heradstveit at Russland bruker den fordekte trusselen om å selge rakettsystemet til Iran som et forhandlingskort overfor USA. - Iran er et litmustest for Obamas presidentperiode, fordi han har satset mye på et endret forhold. Skulle han få det til, ville det være en stor utenrikspolitisk seier. Derfor kan Russland presse på i Iran-spørsmålet, mener han. Som fast medlem av FNs sikkerhetsråd har Russland vetorett over alle vedtak om sanksjoner. Uten at russerne samarbeider, kan internasjonalt press på Iran vanskelig være effektivt. Vi bør ikke ha noen illusjoner om at medlemslandene i Sikkerhetsrådet handler ut ifra verdens felles beste, advarer Heradstveit. - Det som typisk foregår mellom stormaktene, er ikke forhandlinger ut ifra «goodwill» og forståelse, men felles interesser. Russland har interesse av at det amerikanske rakettskjoldet i Europa aldri blir bygget, mens USA ikke ønsker at Iran skal å det russiske rakettforsvaret, sier han. « Det som typisk foregår mellom stormaktene, er ikke forhandlinger ut ifra «goodwill» og forståelse, men felles interesser.» Daniel Heradstveit, professor ved NUPI

- En allianse skapt av nød

Situasjonen kompliseres ytterligere av iransk innenrikspolitikk. Heradstveit tror ikke russerne vil finne på å levere våpensystemet, mest fordi de ikke stoler på iranerne. - Vi kan gå tilbake til Den kalde krigen, da Russland var veldig forsiktige med å levere sine mest moderne våpen til araberstatene. Dette var hovedgrunnen til at de kom på kant med Egypt. Det irriterer Iran, at Russland holder tilbake sine mest moderne våpen, tror han. Russerne har gode grunner til ikke å stole på det iranske regimet, mener professoren, som leder NUPIs prosjektgruppe for studier av Den persiske gulf. - Iran har ingen forkjærlighet for Russland. Alliansen er skapt ut av nød, og Iran er et land som like gjerne kan slå om til å bli en vestlig alliert. Det er jo selvsagt det Obama håper på, sier han.

Mer USA-vennlige enn araberne

Meningsmålinge viser ifølge Heradstveit at iranere flest er positive innstilte til USA. - Store deler av den utdannede befolkning har adoptert vestlige verdier, sier han. Således er Iran motsatt av sine arabiske naboland, hvor regimene er USA-vennlige, mens folkemeningene er kritisk. De konservative fraksjonene i den iranske politikken henter ifølge Heradstveit sin næring fra fiendebildet av USA som ble skapt av ayatollah Khomeini under revolusjonen for 30 år siden. Dagens president, Mahmoud Ahmadinejad, tilhører denne antivestlige fløyen. I presidentvalget i juni vil han bli utfordret av en tidligere president , den moderate Mohammad Khatami. - Utfallet er uvisst, men bare det at Khatami stiller, er nok til å gi drahjelp til demokratiske og menneskelige verdier, sier Heradstveit.