Russland: Mistenker tsjetsjenske terrorister

Lederen for den russiske sikkerhetstjenesten FSB, Alexander Bortnikov, mener tsjetsjenske opprørere står bak dagens bombeangrep.

Ifølge FSB og andre offisielle kilder ble begge bombene utløst av kvinner som hadde sprenglegemer festet til kroppen. Bortnikovs anklager ble luftet i et tv-overført møte med Russlands president Dimitrij Medvedev i dag.

- Vi har funnet levninger av kvinnelige selvmordsbombere. Ifølge våre foreløpige undersøkelser har disse bombene tilknytning til nord-Kaukasus, sa FSB-sjefen.

De såkalte "svarte enkene" - tsjetsjenske kvinner som antas å være slektninger av falne opprørere - har stått bak flere selvmordsangrep i Russland de senere årene.

Medvedev svarte med å love "kompromissløs krig" mot terroristene:

- Vi vil fortsette våre aksjoner mot terroristene til siste slutt, uten å nøle, sa Medvedev på fjernsyn. Presidenten har gitt ordre om å stramme inn sikkerheten på flyplasser og andre steder.

Også andre etterretningskilder knytter dagens angrep til konflikten i Nord-Kaukasus.

- Eksplosjonene kan være terroristenes hevn, sier en FSB-kilde til det russiske nyhetsbyrået Interfax. Han peker på at russiske myndigheter har likvidert flere sentrale ledere for de tsjetsjenske opprørerne den siste tiden.

Tidligere FSB-sjef og general Nikolaj Kovalev, som nå er medlem av den russiske Dumaen, hevder overfor nyhetsbyrået Rosbalt at kvinnene kan ha hatt bånd til Sajid Buryatskij - en sentral ideologisk leder for opprøret mot russerne, som ble drept av russiske spesialstyrker 3. mars. Han utdyper ikke mistanken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ett av ofrene for bomben i Park Kulturij får behandling etter terrorangrepet. (FOTO: AFP PHOTO / RIA NOVOSTI)

FOTO: VLADIMIR FEDORENKO

Lovet krig i Russland

En annen sentral mistenkt for russiske myndigheter er tsjetsjeneren Doku Khamatovich Umarov, også kjent under sitt alias Dokka Abu Usman. Umarov er den selvproklamerte emiren av "det kaukasiske emirat", og en sentral person i islamistisk motstand mot Russland. Han har tidligere påtatt seg ansvaret for en rekke terroraksjoner.

Senest i februar truet Umarov med nye aksjoner i en video som ble offentliggjort på Internett:

- Russerne forstår ikke at krigen kommer til deres gater, til deres hjem, til deres byer. De tror krigen bare foregår på tv-skjermene - at den er er langt unna i Kaukasus og ikke angår dem. Men hvis Gud vil, skal vi bevise for dem at krigen kommer til deres hjem. Krigssonen skal utvides til hele Russland, sa Umarov i opptaket fra 14. februar.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bombeofre bæres ut fra metrostasjonen Park Kulturij. (FOTO: REUTERS/Tatjana Makejeva)

FOTO: TATYANA MAKEYEVA

- Populært mål for radikale grupper

Raphael Perl, leder for anti-terrorenheten ved Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), vil ikke slå fast noe, men sier antagelsene er rimelige.

- Hvis det blir bekreftet at dette var selvmordsaksjoner, sier magefølelsen min at disse angrepene er knyttet til Nord-Kaukasus - men ingen har monopol på slike angrep, sier Perl til nyhetsbyrået Reuters.

- Kollektivtransportsystemet er et populært mål for radikale grupper fordi det utløser frykt og ofte har økonomiske konsekvenser. Dette er noe vi kommer til å se mer av internasjonalt, mener Perl.

Langvarig konflikt

Uroen i republikken Tsjetsjenia har vært spiren til en rekke terrorangrep i Russland de siste tiårene.

Volden har sin bakgrunn i oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, da tsjetsjenske ledere ledet av Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet. Dette førte til borgerkrig og to runder med russisk invasjon fra 1994-1996 og 1999-2002.

Etter at russerne fikk installert lojale styresmakter i hovedstaden Grosnij, har separatistene i hovedsak gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep. De mest kjente er aksjonene mot et teater i Moskva i 2002 og mot en skole i Beslan i Nord-Ossetia i 2004:

23. oktober 2002 stormet tsjetjenske terrorister væpnet med håndvåpen og selvmordsbomber et teater i hovedstaden og tok 850 skuespillere og tilskuere som gisler. Minst 20 av terroristene var kvinner. Etter 57 timer gikk russiske spesialstyrker inn i teateret, etter å ha pumpet lokalet fullt av bedøvende gass. Alle terroristene og 117 sivile ble drept.

1. september 2004 ble over 1100 mennesker - 777 av dem barn - tatt som gisler ved skole nr. 1 i byen Beslan i Nord-Ossetia. Den tsjetsjenske krigsherren Sjamil Basajev er utpekt som hjernen bak terroraksjonen. Etter tre dager gikk tungt bevæpnede russiske styrker til angrep på skolen. Minst 330 gisler - over 180 av dem barn - ble drept i aksjonen.

En lang rekke terrorangrep i Moskva og Russland knyttes til konflikten i Tsjetsjenia (se faktaboks til høyre).