Russland og Kina la ned veto

Samtidig som drapene fortsetter i Syria, klarer ikke FNs sikkerhetsråd å bli enige om en fordømmelse av volden i landet. Rett før klokken 18 lørdag kveld ble det klart at Russland og Kina har lagt ned veto og dermed stopper FN fra å støtte forslaget til fredsplanen fra Den arabiske liga. De øvrige 13 medlemmene av Sikkerhetsrådet, blant dem USA, Frankrike og Storbritannia, stemte for resolusjonen.

- Det finnes dem som forsøker å hindre verdenssamfunnet fra å fordømme volden i Syria, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton, ifølge Reuters, kort tid etter at det ble kjent at Russland og Kina la ned veto.

Den amerikanske FN-ambassadør Susan Rice brukte storsleggen da hun refset Kina og Russland for deres veto mot Sikkerhetsrådsresolusjonen som støttet den arabiske ligaens plan for fred.

– Dersom det flyter mer blod, vil det være på deres hender, slo hun fast med henvisning til de to vetolandene.

Hennes uttalelser etter avstemningen var et ekko av USAs president Barack Obama anaklager mot syriske myndigheter for å myrde sine egne borgere.

Obama kaller angrepet som skal ha skjedd i Homs fredag «ubeskrivelig». 260 mennesker ble drept natt til lørdag, ifølge syriske aktivister.

– Assad må stanse sitt felttog av drap og forbrytelser mot sitt eget folk nå. Han må tre til side og åpne for overgang til demokrati umiddelbart, sa Obama i en kunngjøring lørdag.

Krav om al-Assads avgang

De vestlige landene fremmet Marokkos forslag om Syria til avstemning lørdag, til tross for at de visste at i alle fall Russland ville si nei.

Opprinnelig innehold forslaget til en FN-resolusjon blant annet krav om at Syrias leder Bashar al-Assad skulle gi fra seg makten og sørge for å legge til rette for overgang til et nytt styre i landet. Forslaget innehold også en fordømmelse av voldsbruken i Syria.

Russland motsatte seg dette utkastet. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov uttalte at det representerte at FN tok part i konflikten, og at teksten måtte endres dersom Russland ikke skulle benytte vetoretten mot resolusjonen.

En sørgelig dag for dette rådet, en sørgelig dag for alle syrere og en sørgelig dag for demokratiet.  Frankrikes ambassadør Gerard Araud.

I det neste utkastet skal kravet om al-Assads avgang ha blitt fjernet, ifølge BBC, og teksten moderert i håp om at Russland ville kunne stemme for resolusjonen.

Russland og Kina forsøkte deretter å vanne ut teksten ytterligere, men fikk ikke med seg de andre medlemmene av FNs sikkerhetsråd. Derfor la de ned veto mot resolusjonen lørdag.

- Det er en sørgelig dag for dette rådet, en sørgelig dag for alle syrere og en sørgelig dag for demokratiet, sa Frankrikes ambassadør Gerard Araud, etter møtet i Sikkerhetsrådet.

Flere av FN-ambassadørene minnet om at opptøyene i Syria har pågått i 10 måneder uten at Sikkerhetsrådet har klart å samle seg om en resolusjon som sender en klar beskjed til det syriske regime om å stanse volden mot folket.

- Uthalingstaktikk

Russlands FN-ambassadør Gennady Gatilov karakteriserte resolusjonen som ubalansert. Han kritiserte landene som stemte ja for å være ute etter et regimeskifte i Syria og han mente at opposisjonen i landet klarere måtte distansere seg fra ekstreme grupperinger. Så vel Gatilov som Kinas FN-ambassadør Li Baodong kritiserte flertallet for å presse frem en avstemming, mens det fortsatt var uenighet om resolusjonen.

Flere av de andre ambassadørene kritiserte Kina og Russland for i månedsvis å ha drevet uthalingstaktikk.

Den russiske utenriksminister Sergej Lavrov skal over helgen reise til Syria for å møte den syriske presidenten. Russland ønsket at behandlingen i Sikkerhetsrådet skulle utsettes til etter dette møtet.

Lørdag morgen hadde utenriksminister Hillary Clinton og Sergej Lavrov et møte i München, der de begge deltar på en sikkerhetspolitisk konferanse. Men dette møtet førte åpenbart ikke til enighet om resolusjonsforslaget, og noen timer senere benyttet Russland seg av sin vetorett og stemte mot resolusjonsforslaget. Ifølge nyhetsbyrået AP var det ventet at Kina ville følge Russlands linje.

Syria har siden 1960-tallet vært Russlands nærmeste allierte i Midtøsten, og de to landene har et nært samarbeid på en rekke områder.

- Medienes skyld

Samtidig som verdens stormakter har arbeidet intenst med å finne frem til en felles reaksjon på volden mot befolkningen i Syria, kom det meldinger om angrep på sivilie i byen Homs. Ifølge aktivister skal 260 mennesker ha mistet livet under granatangrep i Homs fredag. Tallene er ikke bekreftet av uavhengige kilder. Dødstallene er ventet å stige, da over 1000 mennesker skal ha blitt såret under angrepene, og mange med livstruende skader.

Homs har stått i sentrum for det ti måneder lange opprøret mot president Bashar al-Assad og hans regime.

Syriske myndigheter avviser at de har angrepet byen Homs, og hevder «væpnede banditter» står bak, melder statlige syriske medier.

– Det stemmer ikke at hæren har angrepet enkelte deler av Homs med granater, slik det hevdes av enkelte TV-stasjoner som fremmer vold, heter det i en melding fra det statlige syriske nyhetsbyrået SANA.

Syrias FN-ambassadør Bashar Jaafari kritiserte de som stemte for resolusjonen for å blande seg inn i indre syriske forhold og at opprørerne var støttet var dem som ikke ville Syria vel. Han mente også at det  opplysningene om angrepene i Homs var falske.

– Hvilket land ville gjøre noe slikt den dagen FN skulle behandle en slik resolusjon, hvem ville sette seg selv i en slik situasjon, spurte han retorisk.

Jaafari fortsatte å  hevde at mediekampanjer har forledet Sikkerhetsrådets medlemmer.

- Minner om borgerkrig

Lørdag ettermiddag skrev Utenriksdepartementet i en pressemelding at Regjeringen ser svært alvorlig på utviklingen i Syria.

– Situasjonen er både farlig og uakseptabel, og minner i økende grad om borgerkrig. De siste ubekreftede rapportene om nye overgrep i Homs understreker dette, uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Ifølge FN har mer enn 5.400 mennesker mistet livet i Syria etter at opprøret mot al-Assads regime brøt ut i mars i fjor.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre mener at det nå haster at verdenssamfunnet klarer å samle seg om en felles holdning til Syria.

– Fra norsk side støtter vi Den arabiske ligas fredsplan for Syria og håper at Sikkerhetsrådets medlemmer, og i særdeleshet de faste medlemmene, snarlig vil gi sin tilslutning til planen. Denne planen fremstår som det mest realistiske bidrag til å finne en politisk løsning på konflikten.