Sikkerhetskrise i Sinai

Sikkerhetskaoset på Sinaihalvøya øker. Søndag angrep 35 militante en egyptisk politistasjon like ved grenseovergangen mellom Israel, Egypt og Gaza.16 politimenn ble drept og flere skadet.

Gjerningsmennene forsøkte deretter å infiltrere den israelske grensen med to pansrede biler, men den ene eksploderte, og den andre ble angrepet av israelske luftstyrker. Israel har lenge fryktet at Sinaihalvøya er i ferd med å utvikle seg til en yngleplass for globale jihadister, og skal ha hatt etterretningsinformasjon om angrepet i forkant.

Lokale stammer hevder de gjentatte ganger har advart egyptiske myndigheter om trusselen fra ekstremister, og en innbygger sier til det palestinske nyhetsbyrået Ma'an News at han har sett jihadistgrupper drive trening i Sinai.  

- Vi har advart den egyptiske hæren, ettersom jihadistgrupper har tunge våpen og har drevet intensiv trening. Men ingen lyttet, sier mannen, som heter Sheikh Khalaf al-Maniei.

- Kan føre Israel og Egypt sammen

Den israelske bestselger-forfatteren og journalisten Avi Issacharoff i avisen Haaretz påpeker at trusselen øker både mot egyptiske og israelske mål.

- Angrepet i går gjorde det mye klarere at trusselen ikke bare er rettet mot Israel, men også mot egyptiske sikkerhetsstyrker, sier han til Aftenposten.no. 

Tidligere i år hevdet egyptiske sikkerhetskilder at palestinske og lokale islamister har utført 50 angrep på egyptisk politi i Sinai siden revolusjonen i fjor. 

Issacharoff mener den felles trusselen kan bidra til å styrke det usikre forholdet mellom Israel og Egypt. Israel er særlig skeptiske til Det muslimske brorskaps fremmarsj på Egypts politiske arena.   

- Ifølge uttalelsene vi hører fra Egypt antar jeg dette vil føre til mer åpenhet og sikkerhetsforståelse mellom de to partene, sier han.

Tre sørgedager

Men Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt mener forholdet mellom Egypt og Israel nå står i fare for å bli verre.

- Israel mener Egypt ikke gjør nok for å slå ned på aktiviteten i Sinai. Det kan føre til at det allerede anspente forholdet blir kaldere. Det kan også føre til at Israel iverksetter unilaterale tiltak på egyptisk territorium, for eksempel ved å angripe leire eller personer de mener er involvert i aktiviteter mot Israel, sier Hegghammer, som forsker på militant islamisme.

Egypts president Muhammed Morsi har tatt til orde for tre sørgedager, og sammen med lederen for Egypts millitærråd, Mohamed Hussein Tantawi, dro han i går ettermiddag til Sinai for å vise respekt for ofrene og deres familier. De to utkjemper for øvrig en intern kamp om maktfordelingen mellom Egypts sivile og militære lederskap.

Beskylder palestinerne

Ingen har tatt ansvar for søndagens angrep, og nå hagler beskyldningene fra alle kanter: Egypts militære hevder lokale islamister har samarbeidet med palestinere fra Gaza. Dette benekter Hamas, som sitter med makten på Gazastripen.

Men Hamas har likevel iverksatt en rekke tiltak: Mens Egypt stengte grenseovergangen Rafah, stengte Hamas de flere hundre underjordiske smuglertunnelene mellom Gaza og Sinai. De utplasserte ekstra sikkerhetsstyrker langs grensen og arrestert salafister.

Salafisme er en puritansk form for islam, og ønsker å leve slik de første tre muslimske generasjonene gjorde. Retningen er først og fremst apolitisk og ikke-voldelig, men enkelte grupper - som al-Qaida - forener dette med væpnet hellig krig. Salafi-jihadistene i Gaza kritiserer Hamas for å være for militant og religiøst moderate, og Hamas har i flere år forsøkt å slå hardt ned på dem.

Israels militære hevder hevder gjerningsmennene tilhører en global jihadistbevegelse som opererer i Sinai og først og fremst består av lokale beduiner. Men Israel har i lang tid ment at også palestinske militante opererer i Sinai-ørkenen.

Israel frykter også at tunge våpen blir smuglet fra blant annet Libya og Iran via Egypt til Gaza.

En FN-rapport lekket til the Guardian i juli avdekket at regimet i Eritrea håver inn millioner på et smuglernettverk som frakter våpen og eritreiske asylsøkere til Sinai. Flere av våpnene ender ifølge rapporten opp i Gaza. 

Beskylder Israel

Det muslimske brorskap beskylder på sin side Israels etterretningstjeneste Mossad. Påstanden tillegges ekstra vekt fordi Egypts nye president Mohamed Morsi representerer Det muslimske brorskap.

Også Hamas ymter frempå at Israel har en finger med i spillet. Hamas springer ut av Det muslimske brorskap, og har høye forventninger til bevegelsens inntog i Egypts maktapparat.

Forholdet mellom Egypt og Israel har vært preget av sterk usikkerhet siden president Hosni Mubarak måtte gå fra makten i fjor. Mubarak førte en Israel-vennlig linje som stod i kontrast til holdningen i den egyptiske befolkningen.

I går demonstrerte flere titalls personer foran den israelske ambassaden i Kairo med krav om at Egypt kutter båndene med Israel.

- Lovløs sone

Søndagens angrep kommer i forlengelsen av det voksende sikkerhetsvakuumet på Sinai-halvøyen etter den egyptiske revolusjonen i fjor. Ett eksempel er et angrep i august i fjor, da militante tok seg over fra Egypt til Israel og drepte åtte israelere.

Israel hevdet palestinere fra Gaza stod bak, og svarte med kraftige luftangrep på Gaza. Minst 15 militante palestinere og 12 sivile ble drept – blant dem fire barn. Under aksjonene drepte israelerne også fem egyptiske grensevakter, og hendelsen kastet Israel og Egypt inn i den største krisen på 30 år.

Senest i juni ble en israelsk konstruksjonsarbeider drept da militante tok seg over grensen fra Sinai. Sabotører har ved femten anledninger sprengt en rørledning som frakter gass fra Egypt til Israel og Jordan.

Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt karakteriserer Sinai som en lovløs sone. Han påpeker at det lenge har vært mistillit mellom det sentrale egyptiske regimet og lokalbefolkningen i Sinai - også før revolusjonen. På midten av 2000-tallet utførte militante en rekke angrep på turistmål i Sinai.

- Lokalbefolkningen har ikke fått utbytte av turismen der. De har lenge følt seg marginalisert og dårlig behandlet, og det er grunnen til at de har hatt den militante virksomheten der i utgangspunktet. Det er også grunnen til at det er relativt vanskelig for sentralregimet å styre i Sinai, sier Hegghammer, og understreker at det foregår to ulike typer militant aktivitet på Sinai-halvøya.

- Den som er rettet mot Israel, og den som er rettet mot mål på Sinai. Hvis ikke egyptiske myndigheter klarer å gjenopprette lov og orden i Sinai, vil begge typer militant aktivitet øke.

Vurderer kontroversielt tiltak

Israel vurderer nå å la Egypt trappe opp den militære beredskapen i Sinai, ifølge israelske forsvarstjenestemenn. Dette vil i så fall være svært kontroversielt, fordi Sinai ifølge fredasvtalen mellom Egypt og Israel fra 1979 skal være en demilitarisert sone. 

Etter at det egyptiske opprøret mot Mubarak-regimet brøt ut i fjor vinter, gikk Israel for første gang siden fredasavtalen med på å la Egypt utplassere 800 soldater på den sørlige delen av Sinai-halvøya. Kort tid etter tillot de en ytterligere opptrapping.

I et intervju med Israel Radio tidligere i dag hevdet Israels utenriksminister Avigdor Lieberman at Egypt har nok sikkerhetsstyrker i Sinai allerede.

Forsvarsminister Ehud Barak har på sin side uttalt at søndagens angrep bør være en vekker for den egyptiske regjeringen til å ta situasjonen mer seriøst.