Aung San Suu Kyi (64) har sittet i husarrest i nesten 14 av de 20 siste årene. Nå står hun tiltalt for å ha brutt påbudet om husarrest da hun i mai lot en amerikansk mann få overnatte i huset sitt i to netter. Mannen tok seg frem til huset ved å svømme over en liten sjø som ligger inntil boligen hennes i Rangoon. Han ville advare Aung San Suu Kyi, fordi han for sitt indre øye hadde sett at hun skulle drepes.
Hendelsen kom meget beleilig for generalene. Neste år skal det holdes valg i landet og da vil militærregimet hindre den populære opposisjonslederen i å drive valgkamp og bli en samlende politisk utfordrer.
Ved forrige valg i 1990 vant Aung San Suu Kyis demokratiske parti en overlegen seier. De militære svarte med å ignorere valgresultatet, beholde makten og sette Suu Kyi i husarrest.
Intetanende.
Amerikanske John Yettaws ga med sin bjørnetjeneste militærjuntaen et påskudd til å stille henne for retten på nytt. Ifølge hennes advokat bryter allerede nå juntaen med sin egen lovgivning når de har holdt henne i sammenhengende husarrest så lenge.
Under rettssaken har Aung San Suu Kyi forklart at hun ikke hadde noen anelse om hva amerikaneren hadde planlagt. Da han banket på døren, ba hun ham om å la henne være i fred.
Politisk teater.
Da han så pustet utmattet og sa at han trengte å sove, slapp hun ham inn.
Forsvarsadvokaten Nyan Win har sagt at han ikke vil spekulere om rettens avgjørelse før dommen faller, men han sier også at han «aldri har sett noen bli frikjent som står tiltalt i en politisk rettssak».
De fleste eksperter venter at Suu Kyi får en fellende dom. Andre tror hun kan slippe fengsel, men får forlenget husarrest.
–Det er ikke spørsmål om rettsprosedyren er riktig eller ikke. Hun skulle aldri ha blitt tiltalt i utgangspunktet. Dette her er både et politisk og juridisk teater. Hun burde slippe fri umiddelbart, sier Benjamin Zawacki i Amnesty Internationals.
Gulrot fra Clinton.
Omverdenen har beklaget og truet med enda strengere økonomiske sanksjoner. Inntil USAs utenriksminister Hillary Clinton kom med et annet tilbud; å investere i landet dersom Nobels fredsprisvinner fra 1991 blir sluppet fri og Burma beveger seg mot å bli et ekte demokrati.
Det er imidlertid lite som tyder på at generalene åpner for demokratiske reformer. De mener selv de står for et «disiplinert demokrati», og har alltid ignorert internasjonal kritikk.
Avisen Asia Times antyder likevel at Burmas øverste militære leder, generalen Than Shwe, kan komme til å erklære at landet skal styres av en sivil interimsregjering frem til valget neste år. Dette for å ta brodden av omverdenens kritikk.
Landets industriminister, Aung Thaung, skal også nylig ha varslet sine underordnede om at snart skal det dannes en ny regjering og at han da ikke lenger vil være minister.
Tilhengere av Aung San Suu Kyi demonstrerer utenfor Burmas ambassade i Filippinene. En rekke markeringer ble holdt verden over iforbindelse med at hun fylte 65 år i juni.
