Skjult maktkamp etter dominerende leders bortgang

- Folk er i sjokk, enda det hadde gått mye rykter om Meles Zenawis helse, men folk er også fattet og tror regjeringen vil ha kontroll på situasjonen, sier Svein Arne Lende, landrepresentant for Kirkens Nødhjelp i Etiopia, på telefon fra Addis Abeba.

Han sier den avdøde statsministeren var en kontroversiell figur, men at de fleste anerkjente ham som en sterk og dyktig leder med evne til å gjennomføre planene han hadde.

- Jeg har snakket med flere som har møtt ham, og de er enig om at han var en ekstremt intelligent og kunnskapsrik person, sier Lende.

Folk i Etiopia har ikke vært like opptatt av all kritikken Zenawi har fått for fengsling av opposisjonelle og journalister, men også avisene i Etiopia har vært kritiske til begrensningen av ytringsfriheten, forteller Lende.

Aftenposten intervjuet Zenawi da han besøkte Norge for et snaut år siden. Les intervjuet her: - Ikke bland dere i våre politiske prosesser

Etnisk maktkamp

Zenawi beskrives som en så dominerende person at ingen kommer til å være klar til å fylle vakuumet som oppstår etter ham. Det kan åpne for et mer indre partidemokrati i regjeringen, tror Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll.

- Han jobbet 16–18 timer i døgnet og kunne alle saksområder bedre enn ministrene sine. Nettopp fordi ingen vil være i stand til å fylle skoene hans, kan Etiopia nå få et mer pluralistisk styresett, sier Tronvoll, som er seniorpartner ved International Law and Policy Institute (ILPI).

Han og andre eksperter forutser nå en maktkamp mellom de fire partiene som har vært med i samlingsregjeringen. Den neste lederen kan komme fra en annen folkegruppe enn den Zenawi tilhørte.

Statlige etiopiske medier meldte i går at visestatsminister Hailemariam Desalegn vil ta over frem til et endelig valg blir gjort på en ekstraordinær partikongress.

- Han kan få jobben permanent fordi han kan bli sett på som en kompromisskandidat som de ulike etniske gruppene kan godta, sier Tronvoll.

Fortsetter som før

Eksperter Aftenposten snakket med i går ventet ingen store endringer i politikken Etiopia fører, hverken når det gjelder den økonomiske politikken som har ført en jordbruksdrevet årlig vekst på opptil 11 prosent i en årrekke, eller den tøffe undertrykkingen av opposisjonen som har ført til sterk kritikk fra eksiletiopiere og menneskerettighetsgrupper.

Det er også ventet at Etiopia vil fortsette å være en sentral alliert for USA i regionen, med en tøff linje mot erkefienden Eritrea og med et militært engasjement mot militante islamister i Somalia.

Den Al-Qaida-tilknyttede somaliske gruppen Al-Shabaab jublet i går over Meles Zenawis bortgang, men det har de liten grunn til, tror Etiopia-eksperter.

- Dersom det blir store interne stridigheter om makten og noen av de etniske grupperingene utnytter det til å gjøre opprør, så kan det føre til at Etiopia trekker seg ut av Somalia, men jeg tror ikke det vil skje, sier Stig Jarle Hansen, ekspert på Det afrikanske horn ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

tor.arne.andreassen@aftenposten.no