Skrekkhistorier i retten

Selv om alle unntatt én døde i fluktforsøket, ville det være verdt det, bestemte de seg for.Minst to overlevde slik at de kunne fortelle historien, og forleden gjorde de nettopp det, stående bak et forheng i en rettssal i Bagdad, der Iraks tidligere diktator Saddam Hussein står tiltalt for folkemord på kurdere på slutten av 1980-tallet.De fortalte hvordan de sammen med andre flyktet etter at landsbyen deres var blitt angrepet av fly og bakkestyrker den 9. april 1988. Angrepet var ledd i den såkalte Operasjon Krigsbytte som Saddam satte i gang mot kurderne i det nordlige Irak.Den tidligere presidenten og seks av hans medtiltalte antas å stå bak drapene på over 100 000 kurdere gjennom flere måneder i 1988. Hvis de blir domfelt, kan de få dødsstraff.

Gurglet blod.

I et dramatisk vitnemål fortalte den ene av de to at han hadde besvimt da soldatene begynte å skyte på bussen han satt i. Da han våknet, hørte han døende passasjerer gurgle blod.- Det var en skremmende lyd, fortalte mannen, som falt ned i en grøft full av livløse kropper da han etter hvert greide å komme seg ut av bussen.- Jeg falt ned på et legeme, sa mannen og tilføyet at det tilhørte en bekjent. - Han var fortsatt i live, men i ferd med å trekke sitt siste sukk.Vitnet fortalte at han kastet klærne mens han løp fordi "huden har samme farge som sanden", og han ville ikke at soldatene skulle se ham. Over alt så han hauger av sand som han oppfattet som graver.

Ført vekk.

Det andre vitnet forklarte hvordan han så landsbyen Khani Khadir brenne ned til grunnen før han overga seg til regjeringsstyrkene som hadde lovet ham amnesti. Isteden tok soldatene ham med til et fengsel der han ble avhørt, banket opp og sultefôret.Noen dager senere ble så mange som 500 fanger tvunget inn i busser uten vinduer og fraktet av gårde i timevis på humpete grusveier. Kolonnen stanset til slutt i Anbar-ørkenen.- Vi trodde vi kom til å dø, sa vitnet. - Vi var sikre på at de kom til å drepe oss.Da de hørte det ble åpnet ild, "visste vi at de som satt i de andre bussene, ble skutt, og at det snart ville være vår tur".

Forberedt på å dø.

Vitnet tenkte på sin mor og sin to år gamle sønn, og forberedte seg på å dø. "Vi utvekslet tilgivelser og vi gråt", fortalte han. Men plutselig skiftet stemningen til trass.Da vokteren kom for å åpne døren i bussen, gikk fangene til angrep. "Han strevet med å låse døren, vi strevet med å åpne den. Og vokterne på utsiden åpnet ild". Mange ble drept eller såret i kuleregnet, både voktere og fanger, blant dem også vitnet. Med blodet rennende ned i øynene fra et sår han hadde fått i hodet, løp han gjennom dødsmarkene inn i den mørke natten.- Jeg løp i motsatt retning av massegravene. Blodet rant av føttene mine, for jeg hadde ikke sko.

Tatt hånd om.

Til slutt kom han til et hus. Han ba om at de som bodde der, ikke ville overlate ham til myndighetene. - Jeg fortalte dem min historie. Jeg fortalte dem sannheten om hvordan irakske myndigheter hadde forsøkt å ta livet av meg og hvordan de hadde drept min venn, fortalte han.Familien tok imot ham. De ga ham mat, vann og te. - Jeg skal aldri glemme dem for hva de gjorde, sa han.I krysseksaminasjonen som fulgte, hevdet en av de tiltalte, Sabir Duri, som var sjef for den militære etterretningen, at Iran hadde infiltrert de kurdiske områdene i Irak på 1980-tallet, da de to landene var i krig.Forsvarerne har hevdet at Operasjon Krigsbytte var et legitimt mottrekk mot kurdiske opprørere som var støttet av Iran.Norsk enerett: Aftenposten