Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Små og store innbyggere i Kiwanja har forlatt sine hjem og søkt tilflukt ved FNs leir, <br/>der de foreløpig vil bo i enkle, selvlagede hytter eller i telt fra UNHCR.

    FOTO: JØRGEN LOHNE

Skuffelse og raseri over FN

Kongos underbemannede FN-styrke blir syndebukk for forbitrede kongolesere. De opplever stadig at ingen kan hjelper dem mot væpnede gruppers overgrep.

I et stort hvitt telt på sletten bak piggtrådsperringene FN har satt opp rundt leiren i Kiwanja for å gi flyktningene en viss beskyttelse mot inntrengere, sitter en ung kvinne med sin sovende datter. Den lille burde nok vært hjemme i sin egen seng. Eller helst hos en lege. Hun har fått malaria, ifølge moren, som i likhet med de øvrige her ikke vil oppgi sitt navn. Flere andre barn i teltet er syke. Hjelpeorganisasjonene har også slått alarm om at Kolera og andre epidemiske sykdommer sprer seg blant Nord-Kivus store flyktningebefolkning. - Hvem flyktet du fra i formiddag, Mai-mai eller Nkundas soldater?- Jeg er bare redd for å være i midten når de to gruppene skyter på hverandre, sier kvinnen stille.

Farer over alt.

Forventningene om hva MONUC - FN-soldatene - kan makte er høye. Befolkningens skuffelse over styrkens maktesløshet tilsvarende stor. - Hvorfor må mennesker bli drept når FN er rett i nærheten! Kan du svare meg på det? Hvorfor?Den opphissede mannen fra Kiwanja slår oppgitt ut med armene. Han er én i menneskemengden som nettopp har forlatt sine hjem og for andre gang på et døgn befinner seg i flyktningeleiren bare noen hundre meter fra gatene i denne forstaden til Rutshuru. Mange er i gang med å bygge eller reparere provisoriske hytter utenfor portene til det inngjerdede området der MONUC, FN-styrken i Kongo, har 120 soldater utplassert.

Minst 50 drept.

Her fant en stor del av befolkningen tilflukt og FNs beskyttelse etter at opprørsgeneral Laurent Nkundas tropper i månedsskiftet jaget regjeringsstyrkene i Rutshuru sørover mot Goma. Særlig søkte de MONUCs nærhet og beskyttelse på grunn av det som skjedde noen dager senere: Den 4. og 5. november ble det utkjempet harde kamper mellom Nkundas CNDP (Nasjonalkongressen for folkets forsvar) og en annen opprørsgruppe, Mai-mai-militsen, som er regjeringshærens støttespillere; uberegnelige, uten uniform, men godt bevæpnet. Mange sivile ble ofre i kryssilden. Og da militsen var drevet tilbake til sine stillinger, gikk CNDP til aksjon fra dør til dør i Kiwanja. Ifølge befolkningen ble unge menn som hadde blitt igjen i byen, drept på mistanken om at de kunne tilhøre Mai-mai. Hjem ble plyndret og kvinner voldtatt og bortført. Så å si alle som vil snakke med Aftenposten her, bekrefter historiene om CNDPs overgrep etter den forrige store trefningen med militsen. Men ingen tør stå frem med navn.FNs sjef i Kongo, Alan Doss, har fordømt overgrepene. Ifølge Human Rights Watch ble minst 50 sivile drept.Bitterheten over at FN ikke kan gjøre mer for å hindre overgrepene, er stor. MONUC-ledelsen har de siste dagene presisert at deres mandat ikke er å bekjempe væpnede grupper. Mot dette argumenterer den opprørte mannen fra Kiwanja og andre fortvilte kongolesere at FN-styrken tydeligvis ikke har kapasitet til å utføre det som er dens klare oppdrag: Å beskytte sivilbefolkningen med alle tilgjengelige midler. - Også mange FN-offiserer er forbitret over at vi ikke maktet å gjøre mer for Kiwanja. Det er en skandale,sier en FN-offiser som uttaler seg under løfte av anonymitet.

Tilbake.

Både FN og flyktninger som torsdag var i ferd med å etablere seg igjen i leiren i Kiwanja, bekrefter at den onsdag ettermiddag var praktisk talt tom. FN anklager CNDP for å ha truet med represalier overfor dem som ble værende på området like ved. En del innbyggere opplyste også at de forlot leiren fordi de følte seg tryggere. Uansett om de hadde latt seg presse eller hadde forlatt leiren frivillig, kom mange av dem litt etter klokken 10 om formiddagen neste dag tilbake igjen. Deres håp er at både Nkundas soldater og militsen vil avstå fra å skyte eller bruke bombekastere mot MONUCs område dersom det kommer til konfrontasjon mellom gruppene. Torsdag kjørte FN-styrken sine pansrede kjøretøyer i stilling i utkanten av Kiwanja for å stoppe Mai-mais fremrykning. Etter kort tid kom patruljen tilbake og innbyggere som hadde blitt værende i byen, hevdet at militsen nå hadde trukket seg ut til sine stillinger i fjellene. Major Willy Nkunda, opprørsgeneralens yngre bror, er blant de militære lederne fra CNDP som nå har kontroll i Rutshuru. Overfor Aftenposten og andre medier som hadde tatt seg fra Goma til Rutshuru torsdag, karakteriserte han Mai-mais fremrykning som ubetydelig. En mann fra Kiwanja ringte i går Aftenposten og fortalte at en god del av flyktningene ble værende i leiren over natten, og fortsatt oppholdt seg der i går kveld.

Motstandere.

I likhet med CNDP har Mai-mai nektet å la seg avvæpne og innlemme i regjeringshæren. De står på hver sin side i konflikten: Nkundas argument for å opprettholde sin egen hær på 6000 mann, er at folkegruppen han tilhører, de kongolesiske tutsiene, behøver beskyttelse. Mai-mai har på sin side erklært at alle tutsier er deres fiender.Begge sider blir anklaget for tvangsrekruttering av unge menn, kanskje mindreårige: - Hvis de ser at en gutt er stor og sterk, sjekker de neppe alderen så nøye før de sleper ham med seg, sier en lokalansatt innen humanitært hjelpearbeid i Rutshuru til Aftenposten.

Les også

Siste fra seksjon

CNDP: General Laurent Nkundas tutsiopprørere, cirka 6000FDLR: Rwandiske hutuer, mellom 6000 og 7000Mai-mai: Milits som støtter regjeringsstyrkene, cirka 3500MONUC: FNs fredsbevarende styrke: 6000, hvorav cirka 1000 er utplassert i selve Goma by. (FN har totalt 17 000 soldater i Kongo).FARDC: Den kongolesiske regjeringshæren: "Flere tusen" soldater i Nord-Kivu, ifølge MONUC-talsmenn, 90 000 i hele Kongo.Kilde: BBC, som krediterer FN og militære eksperter.

Relaterte bilder

Opplysninger om at Mai-mai-militsen nærmet seg Kiwanja skremte mange til å søke tilflukt hos FN-styrkene, som kjørte pansrede kjøretøyer i stilling for å stanse geriljasoldatenes fremrykning. FOTO: JØRGEN LOHNE

Datteren har malaria og skulle hatt behandling, ikke være på flukt fra krigere. FOTO: JØRGEN LOHNE

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Under denne fartsdumpen røk vannledningen. Nå må huseierne ut med 180.000 hver.

Vannledningsbrudd kan bli et mareritt for private huseiere.

Livet er en lek

Lykkehjul, ballonger og rosa neonlys i stuen og foreldre som elsker å finne på noe gøy. Hos småbarnsfamilien på Skansen i Bergen er ikke hverdagene grå.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger