Derfor er valget i Hellas viktig for hele Europa 

I den lille valgboden sitter to lojale tilhengere av Papandreou-familien. Men selv ikke dynastiets overhode. Georgios Papandreou, stemmer på sitt gamle parti i dagens valg.

Aftenpostens korrespondent Ingeborg Moe i Athen
Ingeborg Moe

Boden er tapetsert med bilder av Papandreou, politikeren som var statsminister da gjeldsbomben sprakk i Hellas. Nå har han startet nytt parti, Kinima. Borobokas Panagiotis (80) og Papageorgian Irias (79) mimrer tilbake til gamle dager på torget i Athen-bydelen Ilion.

- Familien til Papandreou har gitt oss mat og arbeid i alle disse årene. De er på arbeidernes side, sier Panagiotis og lener seg mot stokken. I tre generasjoner etter 1945 har bestefar, far og sønn vært statsminister i Hellas.

Trenger nødhjelp

For mange er det hverken mat eller arbeid igjen. En eldre mann stikker hånden i inn i det EU-sponsete suppekjøkkenet noen hundre meter bort i gaten. På respatex-bordet er blå poser knyttet sammen. Litt brød, en porsjon med varm kjøttsuppe og litt salat er det han kan ta med seg i dag. Fem år etter at gjeldskrisen startet, er køen lengre enn før. De som klarte seg på oppsparte midler rett etter at de mistet jobbene, står nå på bar bakke.

- De er så nedslått at de bryr seg nok ikke om valget, sier Daphne Goutou, en arbeidsledig engelsklærer som nå jobber på suppekjøkkenet. Selv følger hun spent med på valgresultatet i kveld.

Et suppekjøkken i bydelen Ilion har gjort klart dagens matrasjon. De som går hit vil ikke ha noen oppmerksomhet rundt sin elendighet. Kommunen opplever at flere enn før trenger slik nødhjelp.
Ingeborg Moe

Den økonomiske og sosiale krisen har snudd opp ned på partilandskapet i Hellas. Meningsmålingene tyder på at det gamle partiet til familien Papandreou, Pasok (Det panhellenske sosialistpartiet), vil få rundt 5 prosent av stemmene. Før krisen rammet Hellas fikk det over 40 prosent. Nå har det venstreradikale partiet Syriza overtatt mange av Pasoks velgere, og kan vinne valget søndag.

- Jeg tror ikke det finnes lignende eksempler fra fredstid, sier spaltisten og forfatteren Thodoris Georgakopoulos om omveltningene i gresk politikk de siste fem årene.

Karismatisk leder

Pasok ble grunnlagt av Georgios Papandreous far, Andreas, og var en sosialdemokratisk kjempe i sin tid. Den karismatiske Andreas Papandreou gjorde et brakvalg i 1981, da han ble den første radikale statsministeren etter krigen, få år etter at juntaen falt. Som statsminister gjennomførte han store sosiale reformer, førte Hellas inn i EU og begynte moderniseringen av landet. I ettertid blir systemet han var med på å grunnlegge beskrevet som korrupt og basert på penger Hellas ikke hadde. Mange av hans venner og deres barn fikk plass i statlige selskaper.

- Partiet fikk stemmer av å ansette folk i offentlig sektor. Det ble et klientbasert system. Men da pengene tok slutt, falt det sammen, sier Georgakopolous.

Georgios Papandreou kom til makten i 2009, rett før krisen. Uttalelsen hans om at "pengene finnes" er blitt udødelig. Hans håndtering og hans løfter den gangen, straffet Pasok hardt. Nå har han altså forlatt sitt gamle parti.

Det var han som måtte sette i verk budsjettkutt og upopulære reformer, diktert fra Brussel, påpeker analytiker Filippa Chatzistarouv ved tenketanken Eliamep.

- Folk føler seg forrådt, sier hun.

Evangelos Venizelos styres nå Pasok og sitter i regjeringen ledet av Nytt demokrati
ALKIS KONSTANTINIDIS

Ikke til å kjenne igjen

Pensjonisten Rania Papafotio som Aftenposten skrev om tidligere denne uken, er en typisk Pasok-velger som har rømt.

- Det er ikke lenger det partiet jeg kjente. Andreas Papandreou var en karismatisk leder. Men hans etterfølgere gjorde partiet korrupt, sier Papafotiuo (63).

Hun kunne ta ut pensjon da hun var 50 år, fordi hun hadde en datter under 18 og selv var over 50. I ettertid ser hun at et slikt system koster. Men hun mener kuttene som grekerne har vært utsatt for har gått for langt.

- Jeg mener det er historisk nødvendig å stemme på Syriza denne gangen, sier hun.

Kommentator og viseredaktør i avisen Ekathimerini Nick Malkoutzis mener historien om Pasoks fall både er en "veldig gresk historie, men også en europeisk". Han peker på at det var Pasok som satt ved makten da krisen inntraff, og fikk ansvaret for det som skjedde.

- Men i europeisk sammenheng, handler det også om et parti som mister sin identitet, som har skiftet fra sentrum til høyre og som har mistet velgere som er opptatt av sosiale spørsmål. Det ble borte i skyggen av Nytt demokrati, sier han.

Pasok er nå bare ett av flere småpartier. Et nydannet parti kalt To Potami kan bli tredje største parti. Men det kan også det høyreekstreme Gyllent Daggry, selv om partiets ledere sitter i fengsel.

De er anklaget for å være del av en kriminell gruppe som angriper innvandrere og venstreorienterte, etter at en rapper ble stukket ned og drept av en partisympatisør i 2013.

Haris Theoharis var skatteoppkrever, men sier at han sluttet fordi det ble for mye politisk press. Nå er han med i et nydannet parti "som ikke han den gamle logikken "jeg hjelper deg, du stemmer på meg", sier han.
Ingeborg Moe

Ved et av Athens mest legendariske bakeri, fyller marengstoppene glasskapene. Her smetter Haris Theoharis innom mellom valgkamparrangement. I fjor fikk han sparken som sjef for skatteinnkrevingen i landet.

Han sier at han prøvde å gjøre jobben på en uavhengig måte, men at han ble utsatt for sterkt politisk press.

- Det sa jeg nei til.

Nå er Theoharis  kandidat for det helt nye partiet To Potami (Elven), som er startet opp av TV-journalisten Stavros Theodorakis i fjor.

- Vi vil kjempe for en velfungerende offentlig sektor. Vi har ingen partihistorie med den gamle logikken: jeg hjelper deg, du stemmer på meg, sier Theoharis.

Høyreekstreme

Men også det høyreekstreme Gyllent Daggry kan bli tredje størst i valget, selv om partiets ledere sitter i varetektsfengsel.

Denne uken holdt det høyreekstreme partiet Gyllent Daggry valgmøte i Athen. De har holdt en lavere profil enn ellers fordi partiledelsen sitter i fengsel. Men ifølge meningsmålingene er de fortsatt fjerde største parti.
Lefteris Pitarakis

De er anklaget for å del av en kriminell gruppe som angriper innvandrere og venstreorienterte, etter at en partisympatisør stakk ned og drepte en kjent rapper.

Svartkledte menn holdt vakt utenfor hotellet da det innvandringsfiendtlige partiet skulle holde valgmøte midt i Athen denne uken.

- Vi er i mot systemet, derfor havner lederne våre i fengsel, sier en av karene.

På partimøtet sto folk i sild i tønne. Talerne minnet om Hellas gamle storhet under antikken, foran partisymbolet som mange synes minner om hakekorset. Trebarnsmoren Anna Daviti forteller at hun må leie ut huset sitt, og bor bare på ett rom selv. Barna er arbeidsledige. Hun legger skylden på innvandrerne.

Trebarnsmoren Anna Daviti i Gyllent daggry mener 98 prosent av innvandrerne må ut.
Ingeborg Moe

- 2 prosent kan få bli, 98 prosent må ut. Muslimene er banditter, sier hun og peker på det som har skjedd i Paris.

Ifølge forskeren Vassiliki Georgiadou ved Panteoin universitet kaller partiet nynazistisk, selv om det benekter det selv. Hun sier at organisasjonen er svekket av at ledelsen er i fengsel, men har et grunnfjell.

Georgiadous vil ikke utelukke at Gyllent daggry kan bli tredje største parti, selv om de siste meningsmålingene plasserer dem på fjerde plass. Dersom de to største partiene ikke skulle klare å danne regjering, vil oppdraget formelt gå til det tredje største, som kan bli et parti med et parti med partiledelsen i varetektsfengsel.

Holder stand

Tilbake ved boden til de to pensjonistene er det fortsatt rolig. Målet deres er at den tidligere statsministeren fra det gamle politikerdynastiet skal komme over sperregrensen på 3 prosent. Det skal holde hardt. Men Borobokas Panagiotis (80) og Papageorgian Iris (79) holder stand, bokstavelig talt.

LES OGSÅ:

Er han Hellas` Harry Potter?

Han får Europas ledere til å skjelve

Boligskatt får Hellas til å koke