Sliter med kinesisk

–I endel nye markeder, som for eksempel Kina, sliter vi med å fange opp relevant informasjon. Språket er en utfordring, og i noen av disse landene er det heller ikke så mye som står i lokale aviser, innrømmer Gro Nystuen, leder for Oljefondets etikkråd.

Hun legger til at rådet har hyret inn et konsulentselskap for å hjelpe til med denne utfordringen.

–Men er det forsvarlig å investere i selskaper når det er vanskelig å få tak i vesentlig informasjon om dem?

FOTO: Sigurdsøn, Bjørn

–Det er et meget godt spørsmål som jeg synes du bør ta opp med Norges Bank, sier Nystuen.

Og det har vi gjort:

–Etter litt diskusjon her har vi kommet frem til at det er Finansdepartementet som må svare på dette, sier kommunikasjonssjef Siv Meisingseth i Norges Bank.

–Dette er en problemstilling vi er klar over, sier Anders Lande i Finansdepartementet, og henviser til den siste stortingsmeldingen om Oljefondets forvaltning.

Regjeringen har vedtatt at Oljefondets investeringer skal harmonere med strenge etiske retningslinjer.

Fondet skal blant annet ikke «medvirke til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser,» som det heter i disse retningslinjene.

–Har kapasitet.

Etikkrådet bruker avanserte søkeverktøy for å innhente informasjon om de over 8000 selskapene Oljefondet investerer i. Kritiske rapporter og avisartikler dumper inn hver eneste dag, og flere selskaper følges med argusøyne.

Når et selskap vurderes å operere i strid med retningslinjene, må rådet utarbeide en rapport som oversendes Finansdepartementet. Dersom departementet bestemmer seg for å trekke seg ut av selskapet, offentliggjøres rapporten.

Alt som skjer før dette avgjørende punktet, skjer i dypeste hemmelighet. Nystuen kan derfor ikke uttale seg om noen enkeltselskaper før beslutningen er tatt av aksjenes eiere, altså Staten.

Foreløpig har fondet trukket seg ut av et 30-talls selskaper, blant annet Wal-Mart og Lockheed Martin.

Med fem personer i styret og syv i sekretariatet, sier det seg selv at Etikkrådet har en vanskelig oppgave. Flere, blant dem NUPI-sjef Jan Egeland, har rådet Regjeringen til å forsterke rådets kapasitet. Men det føler ikke Nystuen at hun trenger.

–På den måten vi overvåker på, har vi kapasitet. I forhold til alle andre fond som vi sammenligner oss med, er vi meget godt utrustet, sier hun.

–Liten påvirkningskraft.

Aftenposten har de siste ukene skrevet om en rekke eksempler der Oljefondets investeringer kan være i strid med de etiske retningslinjene eller med Norges utenrikspolitikk. Fire nye temaer presenteres i dag på de neste sidene.

Nystuen kjenner til alle de fire eksemplene. Hun presiserer at hun ikke kan uttale seg om enkeltselskaper, men sier at enkelte av selskapene har vært til vurdering tidligere.

Hun kan ikke si noe om hvilke selskaper det kan bli aktuelt å råde Finansdepartementet å trekke seg ut av.

–Uansett er ikke vitsen å hive ut så mange selskaper som mulig. Vitsen er å få selskapene til å endre adferd, noe som kan gjøres gjennom aktivt eierskap, sier hun.

Men flere kritikere mener at det er bedre å utestenge selskaper fordi dette vil ha større slagkraft.

–Den eierandelen Norges Bank har, gir svært liten påvirkningskraft. Og vi ser jo at når Norges Bank avgir sine stemmer, stemmer de veldig ofte mot de forslagene som kommer for å bedre menneskerettigheter og miljøtiltak, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet.