• Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås møtte Somalias president Hassan Sheikh Mohamud i Mogadishu i juni i år. Til høyre: Parlamentsformann Mohamed Osman Jawari og utenriksminister Fowsiyo Yussuf Haji Aadan.

    FOTO: Utenriksdepartementet

Somaliske statsansatte får lønn - Norge betaler

Den første utbetalingen skjedde forrige uke, og neste måned kan enda flere vente seg penger fra Norge.

De ansatte er byråkrater som jobber i Somalias finansdepartement og riksrevisjon.

I over to tiår med borgerkrig har Somalia vært uten sentrale myndigheter. Konflikter mellom ulike klangrupper og den islamistiske Al Shabaab har gjort landet til et av verdens farligste.

Det siste året har utviklingen gått i positiv retning. I fjor fikk landet en midlertidig grunnlov, og det nye parlamentet valgte Hassan Sheikh Mohamud til ny president.

Nå åpner Norge pengesekken for at Mohamuds regjering kan få på plass et fungerende byråkrati. Forrige uke fikk 380 offentlig ansatte utbetalt lønn. Landet er uten bankvesen og overføringene skjer via et fond med bankkontor i utlandet. Etter planene skal flere somaliske departementer få lønn fra fondet.

- Vil styrke finanssektoren

Les også

Høyres bistandspolitiker Peter S. Gitmark berømmer innsatsen til Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet med å avdekke bistandsmisbruk. Men har er bekymret over at de trolig bare avdekker toppen av isfjellet.

Høyre vil kutte støtte når FN tier om bistandmisbruk

Høyre vil gå hardt til verks mot FN-organisasjoner som ikke er åpne om misbruk av bistandspenger.

- Dette gjør at de kan lønne ansatte, drive mindre utviklingsprosjekter og sette folk i arbeid med verdiskapning. Det vi forventer er en styrket offentlig finanssektor, som kan styre budsjettet og ha åpenhet med prosjektene sine og styrke omdømmet til myndighetene, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.

- Hvordan vet du at disse som nå får lønn, er de riktige personene til å styre landet?

- Det er personer som er ansatt av finansministeriet og somaliske myndigheter. Fordi dette er land som har historie med korrupsjon, samarbeider vi med revisjonsselskapet PriceWaterhouseCoopers, som har folk på bakken i Somalia. Dette er for å sjekke at pengene går til de riktige personene. Blant annet må alle ansatte registrere biometriske data.

- Bygger legitimitet

- Du nevner at Norge nå skal styrke omdømmet til disse personene. Bør de ikke gjøre det selv?

Les også

- Norge er ingen stor pådriver mot korrupsjon

Norske myndigheter tar ikke korrupsjonsproblemet i bistand alvorlig nok, mener korrupsjonsforsker.

- Jo, men problemet er jo nettopp at de som ikke har noen virkemidler til å gjøre jobben sin, heller ikke vil klare å vise at de er relevante. Man kan ikke bygge en statsforvaltning uten statsansatte - og de må få lønn. I Somalia er det internasjonale organisasjoner som har drevet skole, helsetilbud og gjort alt som en stat normalt forventes å gjøre. Ved å bygge opp statens kompetanse, kan de bygge opp legitimiteten og man får større insentiver for å skape politisk stabilitet og en fredelig utvikling, sier Holmås.

- Overgangsregjeringen som styrte inntil for ett år siden, ble beskrevet som korrupt og splittet. Vet dere om den nye regjeringen er bedre?

- Presidenten og den norsksomaliske parlamentspresidenten har ord på seg for å være rene. Men fordi man har hatt korrupsjon tidligere, har vi satt inn en rekke ekstra kontrollmekanismer. Vi tar en risiko med de første utbetalingene, men deretter blir det ikke utbetalt fem øre før bruken av pengene er dokumentert.

- Må ikke være enig med Norge

- Interimsgrunnloven i Somalia er basert på sharia, og det er forbudt å drive misjonering for andre religioner. Er det uproblematisk å støtte forvaltningen av en slik stat?

Les også

Det største saken kontrollenheten har håndtert er tappingen av midler fora et gigantisk bistandsprosjekt i regi av naturressursdepartementet i Tanzania. Pengene gikk blant annet til oppbyggingen av en marin park på Mafia Island. Den første granskingen indikerte at 150 av 300 millioner kroner var forsvunnet i korrupsjon. Norske myndigheter avsluttet saken etter å ha fått tilbakebetalt 11 millioner. Foto: Geir Salvesen

Kirkens Nødhjelp: - Vi må erkjenne at korrupsjon finner sted

Organisasjonen mener kravet om tilbakebetaling til norske myndigheter etter bistandsmisbruk, er urimelig.

- Somalia er en muslimsk nasjon. Det er somalierne som har laget grunnloven. Nå er målet at en permanent grunnlov skal på plass, og at vi får valg der alle får mulighet til å delta. Så gjør vi alt det vi kan for å påpeke grunnleggende menneskerettigheter og rett til å utøve religion. For eksempel støtter vi FNs arbeid for å styrke justis, politi og fengselsvesen i Somalia.

- Men det er ikke noe krav at dette skal på plass før pengesekken åpnes?

- Nei, vi stiller ingen krav til noe land om at man skal være hundre prosent enig med Norge i alt. Folk har vært rammet av krig i over 20 år. Det haster med å bygge opp samfunnet, det er ikke noe å vente på, sier Heikki Holmås.


 

Rettelse: I dagens papiravis skriver Aftenposten at utbetalingene går til byråkrater og politikere. Pengene går kun til statsansatte i Somalia, ikke politikere.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Somalia

  • Siden begynnelsen av 1990-tallet har Somalia vært herjet av borgerkrig.
  • I fjor fikk landet valgt en president, Hassan Sheikh Mohamud.
  • Norge gir over 200 millioner kroner i bistand til Somalia. Dette er ventet å øke kraftig de neste årene.

Siste nytt