• En kinesisk arbeider feirer åpningen av den kasakhstanske delen av gassrørledningen mellom Kina og Turkmenistan i desember 2009. Rørledningen ble åpnet bare 28 måneder etter at den første avtaler om gassleveranser fra Turkmenistan til Kina ble signert.

    FOTO: SHAMIL ZHUMATOV

Spiller stormaktene mot hverandre

I deler av Sentral-Asia er kineserne i ferd med å ta over Russlands dominans.

9. april 2009: I nærheten av grensen mellom Turkmenistan og Usbekistan eksploderer rørledningen Davletbat-Daryalik, som fører turkmensk gass til hovedeksportmarkedet Russland. Partene går i tottene på hverandre: Gazprom, det russiske oljeselskapet som kjøper den turkmenske gassen, skylder på utdatert infrastruktur.

Turkmenerne skylder på Gazprom, som like i forveien kuttet store deler av importen fra landet og dermed forårsaket for mye trykk i rørledningen. Forholdet mellom Russland og den tidligere Sovjetstaten kjølner betraktelig. Men turkmenerne har allerede funnet nye venner til å investere i landets massive olje- og gassreserver: Kina.

Les også

Slik erobrer Kina verden

Se hvordan Kina brer sine økonomiske vinger over hele verden.

Spiller opp mot Russland

Les også

Ved innkjørselen til gruvebyen Morococha ligger rester av brente bildekk. Dagen før Aftenposten var på besøk, blokkerte innbyggerne veien i protest mot flyttingen. Det skapte timelange køer langs den viktige hovedveien mellom øst og vest i Peru.

Tvinger 5000 peruanere på flukt

Kinas investeringer i utlandet har økt med 2700 prosent på ti år. Verden finkjemmes på jakt etter ressurser. I fjellene i Peru tvinger gruvedriften befolkningen til å flytte.

- Russland har vært den dominerende makten både økonomisk, politisk og militært i Sentral-Asia. Men ettersom særlig forholdet mellom Turkmenistan og Russland har vært på vei nedover, har Kina kommet inn. Turkmenistan har, om ikke brukt Kina, så i hvert fall spilt de to stormaktene opp mot hverandre, sier Henrik Bergsager, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

I søndagens papirutgave av Aftenposten kan du lese om hvordan Kina har sikret seg rettigheter til viktige råvarer i krigsherjede Afghanistan. Men det er langt fra det eneste stedet i Sentral-Asia hvor Kina jakter råvarer.

Enorme summer

Allerede i 2006, tre år før eksplosjonen, signerte kineserne sin første avtale om leveranser av turkmensk gass, gjennom en ny rørledning som skulle bygges mellom landene av den kinesiske oljegiganten China National Petroleum Corporation (CNPC). Bare 28 måneder senere ble første del av rørledningen, som går fra Turkmenistan via Usbekistan og Kasakhstan til den kinesiske Xinjiang-provinsen, innviet.

Kina er i dag blitt Turkmenistans viktigste handelspartner, og har gitt landet lån på totalt 45 milliarder kroner, med et nytt, svært lån på gang. Kineserne er involvert i byggingen av verdens største gassfelt på land, Galkyniysh. De har også en avtale om gassleveranser fra Usbekistan.

Med Kasakhstan har Kina inngått en såkalt olje-for-lån-avtale på 55 milliarder kroner. Og under finanskrisen i 2009 tilbød Kina landene 55 milliarder kroner i lån gjennom den flernasjonale samarbeidsorganisasjonen Shanghai Cooperation Organisation. Mange frykter at avtalene gjør dem for avhengige av Kina, slik Aditya Malhotra skriver i novemberutgaven av IAGS Journal of Energy Security. Men den kinesiske innflytelsen vil ikke merkes militært, understreker Bergsager.

- Russland vil fortsette å opprettholde sin militære dominans i regionen. Dette er helt i tråd med Kinas politikk om ikke-intervensjon, slik vi også ser i Afrika. Det er de økonomiske rammebetingelsene bestemt i låneavtalene som vil sikre Kinas økonomiske og politiske posisjon og innflytelse, sier han.

En pris å betale?

De sentralasiatiske landene har noen av verdens største olje- og gassreserver og er derfor uhyre interessante for Kina, som trenger mer energi, og helst noe renere enn kull. Men ingen vet hva avtalene innebærer.

- I Kasakhstan er det en viss grad av innsyn i kontraktene – ikke fantastisk, men heller ikke så verst. I Turkmenistan, derimot, er det mye, mye verre. Vi vet ingenting om vilkårene for de kinesiske lånene: om noe tilbakebetales i gassleveranser, hvor lenge lånene varer, hvor mye kineserne betaler for gassen ... Vi vet det bare ikke, sier den anerkjente energisikkerhetsspesialisten John Roberts ved Platts. Han understreker at han ikke tror kineserne nødvendigvis er "slemme" – de investerer tross alt store mengder penger i disse landene.

- Det finnes ingen indikasjoner på at de betaler veldig lite for gassen. Men du kan jo gjøre denne øvelsen: sammenlign avstanden fra disse landene til Kina med for eksempel avstanden til Tyrkia eller India. Det burde være mulig å få i stand langt bedre avtaler med disse landene som ligger mye nærmere. Men med kineserne tror de at de får pengene rett i hendene. Spørsmålet er bare: får du virkelig det, eller må du betale alt tilbake? spør Roberts.

PS: Også med Russland har kineserne et utbredt energisamarbeid. Kina har inngått olje-for-lån-avtaler med russiske oljeselskaper verdt om lag 175 milliarder kroner.

Les også

Siste fra Verden

Olje til meg, penger til deg

Kina har inngått olje-for-lån-avtaler i en rekke land i verden. Avtalene innebærer at kineserne, som regel den statlige China Development Bank gir store lån med sikkerhet i naturressurser som olje.

Her er noen eksempler:

Venezuela: tilsammen 33 milliarder dollar mellom 2008 og 2011

Russland: tilsammen 31 milliarder dollar mellom 2005 og 2009

Brasil: 10 milliarder dollar i 2009

Turkmenistan: tilsammen 8,1 milliarder dollar mellom 2009 og 2011

Ecuador: tilsammen 3 milliarder dollar i 2010 og 2011

 

Kilde: Erica Downs, Brookings Institution

 

Kina i Sentral-Asia

I 2006 signerte Kina sin første avtale om leveranser av gass fra Turkmenistan.

En ny rørledning ble bygget for å frakte gassen. Denne ble bygget av den kinesiske China National Petroleum Corporation (CNPC), og ble åpnet 28 måneder etter byggestart.

Rørledningen går fra Turkmenistan, via Usbekistan og Kasakhstan til Xinjiang-provinsen vest i Kina.

Kina har "olje-for-lån-avtaler" med både Kasakhstan og Turkmenistan.

Turkmenistan leverer i dag 30 milliarder standard kubikkmeter (bcm) gass til Kina årlig, dette forventes å øke til opp mot 65 bcm om få år.

I tillegg har Kina og Usbekistan nylig signert en avtale om leveranser av 10 bcm årlig fra Usbekistan.

En 2200 kilometer lang oljerørledning frakter olje fra Kasakhstan til Kina. Denne eies av CNPC og det kasakhstanske KazMunayGas. I Nær 11 millioner tonn olje ble importert gjennom rørledningen i fjor.

Kina var med på å stifte Shanghai Cooperation Organisation, som i tillegg består av Kasakhstan, Tadjikistan, Usbekistan, Kirgisistan og Russland, i 2001.

Siste nytt