• François Hollande avsluttet sin valgkamp i Charleville-Mezieres i Nord-Frankrike fredag. Søndagens første runde i valget tyder på å bli et jevnt løp mellom Hollande og president Nicolas Sarkozy, men sosialistlederen Hollande er storfavoritt foran andre runde 6. mai.

    FOTO: CHARLES PLATIAU/REUTERS

  • Frankrikes president Nicolas Sarkozy ligger i første valgomgang an til å bli nummer to bak sosialistenes François Hollande, som er tippet som Frankrikes neste president.

    FOTO: POOL

Spørsmålene som avgjør valget i Frankrike

Frankrike står overfor et sannhetens øyeblikk, sier president Nicolas Sarkozy foran søndags presidentvalg. Mens «Sarko» allerede avskrives som vinner, svever Hollandes løfter langt over hva økonomien kan bære.

Søndag braker første valgomgang  løs i Frankrike. Det står mellom totalt ti presidentkandidater, men i front leder en løfterik sosialist. François Hollande er en mann av store ord, men foretrekker konsensus fremfor et enmannshow.

Det har det franske folket tilsynelatende gått kraftig lei, etter fem år med Nicolas Sarkozy.

Etter lengre tids sviktende oppslutning, innrømmet Sarkozy i valgkamptalen fredag at han står overfor et sannhetens øyeblikk, ifølge France 24. Flere medier er allerede klare til å ta avskjed med den rastløse høyrepolitikeren.

- Han er som en magiker som har gått tom for triks. Hans store handikap er hans egen personlighet, lød en særlig krass lederspalte i The Guardian.

At han langt fra har greid å bedre landets økonomi sies å være blant de fremste klagepunktene.

Her er temaene som vil avgjøre det franske valget:

Økonomi

Landets nåværende krise gjør naturlig nok økonomien til det viktigste spørsmålet for velgerne.

Den kommende presidenten får en tung oppgave med å ta kontroll over statsgjeld og budsjettunderskudd.

Det har ikke vært balanse siden 1974, og bedre ble det ikke under Sarkozy.

I dag nærmer landets gjeld seg 90 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Under den nåværende eurokrisen har Frankrikes kredittverdighet blitt nedgradert, og en viktig del av oppgaven blir dermed å heve landets økonomiske troverdighet overfor finansmarkedet. Kjøpekraften har heller ikke gått opp, og veksten er følgelig lav.

François Hollande vil blåse nytt liv i økonomien gjennom utstrakt statlig industristøtte. En marginalbeskatning på 75 prosent for inntekter over 7,5 millioner kroner skal dessuten dekke en del av utgiftene, som ledd i en krig mot finansverdenen og ulikhet.

- Likhet er Frankrikes sjel, har han selv sagt.

Arbeidsledighet

Mens Sarkozy lovet å holde ledigheten nede på 5 prosent, har Frankrike i dag en arbeidsledighet på drøye 10 prosent. Det er det høyeste siden 1999.

350.000 industriarbeidere mistet jobben under Sarkozys periode som president.

Blant ungdom er ledigheten dobbelt så høy. Hollande har lovet arbeid til 150.000 av dem. Satsing på ungdommen har vært hans mantra i valgkampen. 

Les også

Den rastløse mot den tannløse

Frankrike. Innspurten foran første runde av presidentvalget søndag dreier seg mer om 
personlighet og lederstil hos Nicolas Sarkozy og François Hollande enn om politikken deres.

 

Pensjon

Da Sarkozy hevet pensjonsalderen fra 60 til 62 år utløste det massive protestaksjoner over hele landet.

Under valgkampen har han hevdet at det var et av tiltakene som sørget for at Frankrike ikke i dag er like dårlig stilt som Spania.

Hollande han har på sin side lovet å senke pensjonsalderen fra 62 til 60 år.

Utdanning

Landets utdanningssystem er et av de i Europa som er mest preget av sosiale ulikheter. Mens de rike velger eliteskoler, må resten nøye seg med nokså middelmådig kvalitet.

Hollande har lovet 60.000 nye lærere.

Innvandring

Frankrike tar imot 180.000 innvandrere årlig, og mange franskmenn mener det er altfor mange.

Sarkozy har til tider ført en svært innvandringsfiendtlig politikk, og han sto eksempelvis bak utkastelsen av mer enn tusen rumenere i en aksjon sommeren 2010.

Les også

Joly beskylder
Sarkozy for
statsrasisme

Den franske regjeringen starter torsdag utvisningen av rundt 700 sigøynere som er blitt pågrepet i løpet av sommeren. Behandlingen av romfolket er statsrasisme, mener Eva Joly.

 

I valgkampen sa han dessuten at landets innvandrerbefolkning, som i hovedsak består av folk fra de tidligere koloniene, skal halveres. Det vil i så tilfelle bety å redusere antallet fra seks til tre millioner.

Han vil også melde Frankrike ut av Schengen-avtalen, som er en slags grunnpilar i EU-samarbeidet. Videre har han innført forbud mot slør i skolen og burka på offentlig sted.

EU

Mens majoriteten av franskmenn har vist seg EU- og euro-positive i meningsmålinger, vil fløyvelgerne ha landet ut av unionen.

Frankrikes lange tradisjon for å vektlegge nasjonal identitet slipper ikke taket. Mange venstre- og høyrevelgere ønsker mer selvstendighet.

Hollande mener EU kjører på for hardt i innstrammingspolitikken. Han vil presse på for nye forhandlinger i EU for at kuttene som påtvinges medlemslandene skal være mindre hardhendte.

Med det kan Hollande imidlertid vekke liv i den historiske uforsonligheten med Tyskland, som under Sarkozy var blitt en samarbeidspartner i EU.

Frankrikes konservative president Nicolas Sarkozy hylles av sine tilhengere under sin valgkampavslutning i Nice i Sør-Frankrike fredag kveld. Men på meningsmålingene går det trått for Sarkozy, som ifølge ekspertene har gjort seg svært upopulær i store deler av befolkningen.

FOTO: Eric Feferberg / Reuters / NTB scanpix

 

Vil være «normal» president

Venstresiden håper Hollande blir landets første sosialistiske president siden 1995. Han har unngått tabber i valgkampen og lovet å bli en «normal», omgjengelig og avbalansert president – i motsetning til Sarkozys tidvise preg av stormannsgalskap og rastløshet.

Økonomer advarer imidlertid mot at den store tabben kan vise seg å være alle løftene Hollande har gitt i valgkampen.

 Stram økonomi blir etter alt å dømme realiteten også de fem neste årene, og Hollande har neppe bidratt til å dempe forventningene.

– Jeg vil gi franskmenn en sjanse til en ny start de neste fem årene. De skal få et håp om forandring. Jeg kan gi dem denne forandringen, lover han.

Hans mange løfter spås å øke statsutgiftene med opptil 150 milliarder norske kroner, og det for en statskasse som allerede har ekstremt lite å rutte med.

Til tross for Sarkozys optimistiske beskrivelser, er det lite som tyder på at det står så enormt mye bedre til med den franske økonomien enn den spanske.

Det er ventet at kandidatene imidlertid vil vise seg langt mer tilbakeholdne i sine løfter i annen runde den 6. mai.

Hollandet har ledet

Hollande ledet lenge suverent foran Sarkozy både i første og andre runde. På de 13 siste målingene for den første runden har Sarkozy bare vært i tet på én eneste.

– Det eneste som kan føre til at Nicolas Sarkozy vinner den andre runden, er at han vinner den første med 30 prosent mot 25 for Hollande. Målingene tyder ikke på at det skjer, sier Carine Marcé, som er direktør i politisk avdeling hos meningsmålingsinstituttet TNS Sofres, til NTB.

En liten opptur fikk imidlertid president Sarkozy etter terrorhandlingene i Toulouse i mars.

Presidenten tok innpå sin rival fra Sosialistpartiet i mars og begynnelsen av april, og oppturen kan muligens settes i sammenheng med Sarkozys opptreden etter terrorhandlingen i Toulouse.

Presidenten fikk skryt for å omsider leve opp til forventningene etter den opprivende hendelsen.

Jevnt i første runde

Den siste uken har imidlertid noe av Sarkozys momentum stanset opp, og flere meningsmålinger viser igjen at Hollande er i føringen i første runde.

Foreløpig leder han suverent i andre runde.

På den siste meningsmålingen fra Ifop-instituttet før valgkampen ble offisielt avsluttet fredag, fikk Sarkozy og Hollande begge 27 prosents støtte i første runde.

I siste runde, når kun to kandidater står igjen, er det ventet at Hollande vil få flere stemmer fra ytre høyre, enn Sarkozy kan få fra ytre høyre eller sentrum.

Les også

Siste fra Verden

Presidentvalget i Frankrike

* For å få stille ved presidentvalget må en kandidat få godkjent en liste på 500 underskrifter fra franske folkevalgte.

* Ti kandidater var godkjent ved årets valg: President Nicolas Sarkozy, Francois Hollande, Marine Le Pen, Francois Bayrou, Jean-Luc Mélenchon, Eva Joly, Nathalie Arthaud, Nicolas Dupont-Aignan, Philippe Poutou og Jacques Cheminade.

* Første valgomgang blie holdt 22. april og Sarkozy og Hollande gikk videre til den andre valgomgangen som foregår søndag 6.mai.

* Presidenten blir valgt til Elyssé-palasset for en periode på fem år.

 

 

Siste nytt