Stoltenberg kan miste klima-alliert

Lydrapport fra vår korrespondent: Ingenting er avgjort

Les også:

Her fra et hjertelig møte mellom Jens Stoltenberg og Gordon Brown i Downing Street. FOTO: AFP

FOTO: CARL DE SOUZA

Om David Cameron og Det Konservative partiet nå kommer til makten er det mer usikkert om dette arbeidet vil kunne fortsette på samme måte.

- Cameron har frontet et nytt, grønt og konservativt ideal, uten at jeg synes det har vært voldsomt overbevisende, sier statsviter Øyvind Bratberg til Aftenposten.no på telefon fra London.

Riktignok har Cameron gjort mye for å pusse opp partiets «grønne» image, men store deler av partiet er fortsatt preget av klimaskepsis. Partiet har heller ikke bindende internasjonale avtaler som en viktig kampsak.

- Det er nok større sjanse for at en konservativ regjering vil følge USA enn EU i klimaspørsmålet, sier Bratberg.

Godt samarbeid

For statsminister Jens Stoltenberg har Gordon Brown vært en viktig alliert i kampen for mer bindende klimaavtaler - noe Labour også har programfestet.

- Vi har samarbeidet meget godt siden 1997. Vi står hverandre nær og snakker samme språket: Vi er begge sosialdemokrater, og har begge vært finansministre, sa Stoltenberg til Aftenposten etter å ha møtt Brown i 2007.

Overfor NTB sa Stoltenberg dette den gangen:

- Gordon Brown og jeg samarbeider veldig godt. Vi har samarbeidet om klimaspørsmål, i GAVI og også om reformer i FN.

Om David Cameron og Det Konservative partiet kommer til makten er det mer usikkert om dette arbeidet vil kunne fortsette på samme måte.

- Labour har vært mer innrettet på internasjonale forpliktelser, der har de konservative vært mer nølende, sier Bratberg.

Avdramatiserer

Pål Prestrud i Cicero avdramatiserer imidlertid betydningen av valget for klimakampen:

- Jeg tror Cameron og Brown har mye sammenfallende synspunkter når det gjelder å forstå hva det går ut på, men de har forskjellige løsninger, ikke unaturlig for to ulike politiske retninger har.

Han viser til at Cameron selv blant annet har besøkt Svalbard for å skaffe kunnskap om klimaendringene.

Atom-frykt

Liberaldemokratene har antydet at spørsmålet om utbygging av nye atomkraftverk, kan være avgjørende for dem hvis de kommer til makten.

Det har tidligere kommet rapporter der det uttrykkes frykt for konsekvensene ved en ulykke ved atomkraftverket i Sellafield.

Norske myndihgeter har også uttrykt bekymring for lagringen av radioaktivt materiale ved kraftverket.

Her er noen av punktene de politiske partiene i Storbritannia krangler om.

Reform

Det konservative partiet:

• Slanke antallet parlamentmedlemmer med ti prosent
• Innføre direkte demokrati, med 100.000 underskrifter kan parlamentet bli nødt til å diskutere saker velgerne ønsker å ta opp.
• Ønsker ikke endringer i valgordningen.

Labour:

• Ønsker folkeavstemning om valgordningen i Storbritania.

Liberaldemokratene:

• Redusere antallet parlamentmedlemmer med 150 og ha færre antall ministre i regjeringen.
• Etablere en grunnlov for Storbritania gjennom folkeavstemning.

Bakgrunn: Slik fungerer valgsystemet i Storbritannia

Umiddelbar effekt

Men den aller største virkningen av valget i Storbritania vil være helt umiddelbar.

Frykten for et delt parlament, der ingen av de to største partiene alene vil være styringsydktige, preger nemlig verdens finansinstitusjoner.

Og går det som mange frykter, er det ventet at det vil ah en umiddelbar effekt både på verdens børser og kursen til det britiske pundet.

Økonomi:

Konservative:

• Kutte kraftig i statlige utgifter

Labour:

• Målrettede budsjettøkninger for å støtte økonomisk vekst, samtidig med en langsiktig plan for færre statlige utgifter totalt.

Liberaldemokratene:

• La staten ta over banker som går konkurs.
• «Grønne» stimulipakker til næringslivet.

Innvandring:

Det konservative partiet:

• Ønsker nedgang av asylsøkere og strengere grensekontroller.
• Engelskspråklig prøve før eksteskap, slå ned på misbruk av studentvisum.

Labour:

• Utlendinger må bære id-kort til enhver tid.
• Arbeidsgivere må utlyse jobber på lokale arbeidsledighetskontorer, før ansettelser utenfor EU.
• Lengre opphold i Storbritannia skal ikke gi automatisk rett til statsborgerskap.

Liberaldemokratene:

• Ønsker felles asylpolitikk i hele EU.
• Vil gi ulovlige innvandrere som har vært i landet i over ti år mulighet for amnesti.

Afghanistan:

Storbritannia har det nest største bidraget til Nato-styrkene i Afghanistan, etter USA.

Det konservative partiet:

• Fortsatt militær tilstedeværelse i Afghanistan.

Labour:

• Dialog med moderate Taliban-ledere som oppgir alle bånd til al-Qaida.

Liberaldemokratene:

Ønsker britisk tilbaketrekning fra Afghanistan i løp av de neste årene.

Bakgrunn: Dette er dødens dal i Afghanistan

Miljø:

Det konservative partiet:

• Sentrale partimedlemmer er klimaskeptikere - men har programfestet reduksjon av drivhusgasser innen 2050.
• Ønsker raskere utbygging av nye atomkraftverk

Labour:

• Bindende internasjonal avtale om reduksjon i klimautslipp.

Liberaldemokratene:

• Sterke tilhengere av å redusere utslippene.
• Motstandere av bygging av nye atomkraftverk.

EU-debatt

EU-politikken er akkurat like omstridt på øyene som i Norge. Men her er det gjerne høyresiden som er de aller sterkeste motstanderne.

I tillegg til de høyrevridde EU-mostanderne i småpartiet UK Independence Party er også skepsisen sterk blant de konservative.

Vinner Cameron makten vil han sørge for folkeavstemninger om alle avtaler der landet oppgir makt til EU, og dermed legge nye hindringer i veien for mer integrering i Europa.

Labour er langt mer EU-vennlige, mens jokeren Nick Clegg i Liberaldemokratene er regnet for å være de aller sterkeste tilhengerne av EU-samarbeid.

Det konservative partiet:

• Ønsker folkeavstemning om alle nye avtaler som flytter makt til Brüssel.
• Nei til Euro.

Labour:

• Støtter folkeavstemning om innføring av Euro, men bare gjennom en folkeavstemning.Liberaldemokratene:

Liberaldemokratene:

• Sterke Eu-tilhengere, ønsker sterkere koordinering med EU i justis-, sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Kilde: BBC

Her er britiske soldater i et av de farligste områdene i Afghanistan. Krigen har vært et viktig tema i den britiske valgkampen. FOTO: MoD / AP

FOTO: Rupert Frere