Stor Stasi-aktivitet i Norge

Helmut Müller-Enbergs har i flere år kartlagt spionarbeidet til den beryktede sikkerhetstjenesten i det kommunistiske DDR, Stasi, og regnes som en stor ekspert på området. Forskeren tar for seg land etter land, og er nå ferdig med studiene av Danmark, Sverige og Finland. Turen er kommet til Norge, men her er oppgaven langt vanskeligere.

Kartotekkort som myndighetene i de andre skandinaviske landene stilte til rådighet, gjøres ikke tilgjengelig her. Det skal være PST som sitter på denne informasjonen.

- Uten disse kortene blir det tilfeldig hva slags informasjon vi finner om Stasi-aktiviteten i Norge, sier han.

Statistikk

Müller-Enbergs har likevel samlet og systematisert det han har funnet om virksomheten i Norge i Stasi-arkivet så langt. Han vet at norske Stasi-agenter rapporterte inn, hvilke temaer det handlet om, og hva som ble gjort med informasjonen.

Gangbar forkledning for en Stasi-agent, ifølge Stasi selv. FOTO: STASI/REUTERS

FOTO: HO

Det sier i seg selv ikke så mye, men Müller-Enbergs har videre sett på hvor ofte informasjonen ble rapportert til partiledelsen.

- Det ble rapportert mye mer om Norge enn om Finland, og litt mer enn om Danmark. Norge er undervurdert i Stasi-sammenheng, mener forskeren.

Karakterer

Stasi opererte med et internt graderingssystem etter hvor viktig informasjonen var. Det som ble rapport inn om politikk og militære i Norge, fikk høyeste karakter oftere enn informasjoner fra de andre nordiske land.

- Ingen ville trodd at det kom så mye viktig informasjon herfra, sier han.

DDR hadde fra 1973 en ambassade i Norge, og i likhet med i alle andre land med ambassader, var det agenter blant diplomatene, såkalte residenter.

De norske residentene var svært lite aktive, sammenlignet med de andre nordiske land. Hvorfor vet man ikke. – Det er noe som ikke stemmer her, sier Müller-Enbergs.

Hvem er Marcel?

Enheten som var ansvarlig for norsk spionasje het III/A/2 og omfattet også Danmark, Sverige, Finland, Østerrike, Sveits, Portugal og Spania. Avdelingen hadde 20 medarbeidere. En av agentene hadde kodenavn Marcel, og var svært aktiv. Til i dag vet man ikke hvem dette er, men han kan ha vært norsk.

Svaret på dette finnes i de såkalte Rosenholz-filene.

- Norsk etterretningstjeneste burde gi oss en gave, sier Müller-Enbergs.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra Stasis arkiver i Berlin. FOTO: AFP/SCANPIX

FOTO: JOHN MACDOUGALL

I både Sverige og Danmark er informasjonen gjort tilgjengelig for vitenskapsfolk.

- Med numrene PST sitter på, kunne man skrevet en hel bok.

Aftenposten har forsøkt å få PST til å svare på generelle spørsmål om Rosenholz-arkivet, men de svarer at loven hindrer dem i å gjøre annet enn å be om en søknad om innsyn.

Liten norsk interesse

Helmut Müller-Enbergs skal legge frem sine funn på en vitenskapelig konferanse i Visby på Gotland 26.–27. september. For første gang treffes skandinaviske vitenskapsfolk og journalister for å utveksle informasjon om Stasis rolle.

Ifølge Müller-Enbergs er det overraskende liten vitenskapelig interesse for temaet i Norge. Forskere fra både Sverige, Danmark og Finland deltar – men det er han selv som står for den delen av seminaret som handler Stasis virksomhet i Norge.