Store utfordringer for Egypts nye president

Tusenvis av mennesker jublet og gråt på Tahir-plassen da det søndag kveld norsk tid ble klart at Det muslimske brorskaps kandidat, Mohamed Mursi, vant presidentvalget i Egypt med 51,7 prosent av stemmene.

Mubaraks tidligere statsminister Ahmed Shafiq, som sees på som en representant for det gamle regimet, fikk 48,2 prosent, ifølge valgkomiteen.

- Revolusjonen har bestått en viktig test. Men veien er ennå lang, sier Yasser Ali, en av talsmennene for Mursis valgkamp til AP.

I sin første tv-sendte tale til det egyptiske folket kom Mursi med et «budskap om fred».

Ifølge AP kom Mursi med løfter om å være tro mot alle internasjonale avtaler Egypt har singert, deriblant fredsavtalen med Israel. I tillegg takket Mursi de rundt 900 demonstrantene som mistet livet under opprøret mot tidligere president Hosni Mubarak.

Flere uttalelser er også blitt publisert gjennom Det muslimske brorskap sin twitterkonto.

Mursi gir honnør til Egypts væpnede styrker, politi og dommere, og lover å være en samlende leder for landet.

- Folket er kilden til all makt, og det er på tide med samhold for å gjenbygge landet vårt og oppnå målene for revolusjonen, sier Mursi.

 

Ny maktfordelingsavtale

Ifølge AP har brorskapets medlemmer og Egypt-eksperter uttalt at valgresultatet har blitt brukt som et forhandlingskort mellom generalene og brorskapet over det som ser ut til å være en ny maktfordelingsavtale mellom militærmakten og Det muslimske brorskap.

Lodgaard mener militærets mål er å beholde all makt i forsvarsdepartementet, innenriksdepartementet og over militærregimets betydelige økonomiske interesser, samt hindre at politisk makt over det militæret gjeninnføres.

Han tror de militære lederne skjønner at de ikke kan beholde mesteparten av makten i landet.

- Militæret skjønner godt at de ikke selv kan styre Egypt. Jo lenger de sitter med makta mens økonomien styrter, jo vanskeligere vil det bli for den militære ledelsen.

- I hvilken grad vil befolkningen akseptere militærets ønsker om å beholde makten på disse fire områdene?

- Det er mange synspunkter på militærets økonomiske interesser. Dette er kontroversielt. De store politistyrkene og de hemmelige tjenestene til innenriksdepartementet er forhatte etter det som skjedde på Tahir-plassen og videre i 2011. Dette vil også være kontroversielt.

Det letteste for folk å akseptere er at de militære skal ha kontroll over forsvarsdepartementet, samt at det skal være minimal politisk innblanding i militærets egen aktivitet, mener Lodgaard.

Lodgaard mener frykten for at for mye makt skal falle i hendene på Det muslimske brorskap, er grunnen til at Det øverste militære råd (SCAF), som har styrt landet siden revolusjonen i fjor, like før valgbodene stengte under første valgrunde mandag, valgte å oppløse den islamistdominerte nasjonalforsamlingen som ble valgt tidligere i år.

Militærrådet har også fratatt presidentembetet all makt over det militære og overtatt utvelgelsen av forsamlingen som skal utarbeide landets nye grunnlov, en oppgave som tidligere var tillagt parlamentet.  Den nye grunnloven skal være klar før det nå skal holdes nytt parlamentsvalg, fastslår SCAF, som også har overtatt som statsbudsjettansvarlig. Militærrådet gir seg selv retten til å godkjenne eller avvise den nye grunnloven.

Parlamentsvalget neste test

Den neste store utfordringen vil være parlamentsvalget, en måned etter etableringen av den nye grunnloven.

- Det muslimske brorskapet har mistet noe av støtten, men det er grunn til å tro at de islamske partiene vil få flertall og dermed sitte med både presidentmakten og makten i parlament. Da kan bli en utfordring for militæret og vil gjøre det vanskeligere for dem å beholde så mye av makten som de ønsker.

Mursi må nå overbevise befolkningen om at den nye regjeringen skal klare å løse Egypts store økonomiske og sikkerhetspolitiske problemer. I tillegg må han også forsøke å dempe befolkningens frykt for at det nå vil skapes et nytt militært regime.

Lodgaard mener det er fortsatt reelle muligheter for demokratisering av den politiske prosessen i Egypt.

- I første omgang er det viktig å la dette bli en funksjon av åpne og frie valg. Den reelle demokratiske testen kommer i neste omgang. En regjering som er valgt av flertallet i befolkningen vil fort kunne se at oppslutningen synker om økonomiske problemene fortsetter. Spørsmålet er om de i neste omgang vil gi fra seg flertallet om de taper valget som følger.

Støre gratulerer

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) gratulerte søndag Egypts nyvalgte presidenten med valgresultatet.

– Valget av ny president gir håp om stabilisering og samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Norge ønsker velkommen signaler fra Det muslimske brorskap om at Morsy ønsker samarbeid med et bredt spekter av politiske krefter, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til NTB.

– Vi tar på alvor de politiske forsikringene hans politiske bevegelse, Det muslimske brorskap, har kommet med om demokrati og representativt styre, sier Støre.