Den omstridte krisepakken for finanssektoren ble i natt vedtatt i Senatet, og står nå foran det store hinderet: En ny votering i Representantenes hus. Avstemningen i Huset vil trolig komme fredag, og representanter som sjokkerte Washington mandag ved å vrake president George W. Bush' kriseplan, er under kraftig press for å stemme ja denne gang. Også i Huset virker det nå som om den krigerske stemningen er noe redusert, men resultatet av avstemningen blant de 435 medlemmene er usikkert.

Lettelse

Senatet godkjente kriseplanen med 74 mot 25 stemmer. Det var ingen overraskelse at Senatet stemte for planen, selv om flertallet var større enn forventet. Men det representerer likevel en stor lettelse for president Bush, finansminister Henry Paulson og for begge partiets ledere i Kongressen. Disse håper alle at det store flertallet i Senatet skal fungere som press mot medlemmene av Huset til å gjøre det samme. Begge presidentkandidatene fløy tilbake til Washington for å delta i avstemningen. - Dette er det vi trenger å gjøre akkurat nå for å hindre en krise fra å bli en katastrofe, sa Barack Obama, demokratenes presidentkandidat, på Senatets talerstol. Republikaneren John McCain talte ikke i Senatet, men kom med samme oppfordring på sin siste valgkampstopp før han returnerte til Washington. - Hvis vi ikke handler nå, så vil våre økonomiske verktøy ikke lenger fungere, sa McCain.

Ny versjon

Den versjonen av krisepakken som Senatet stemte for, var en ny versjon av den Representantenes hus forkastet. I forhandlinger mellom lovgivere og Bush-administrasjonen var det lagt inn opptil 100 milliarder dollar i skattekutt både for selskaper og privatpersoner. I tillegg ble den føderale forsikringen på bankinnskudd økt fra 100.000 dollar til 250.000 dollar for å berolige amerikanere med bankinnskudd om at pengene er trygge. I tillegg kommer en teknisk endring av hvordan finansselskaper skal vurdere sin egen verdi. Alle disse tiltakene var lagt inn for å få kriseplanen til å smake litt mindre surt for lovgiverne.

Oppkjøp

Men kjernen i planen er likevel fortsatt den samme. Den gir staten tilgang til 700 milliarder dollar av skattebetalernes penger. Pengene skal brukes til å kjøpe opp «råtne» lån fra banker og andre finansinstitusjoner. Hensikten er at disse selskapene da vil bli friskmeldt i markedet, og at kapitalmarkedet dermed vil fungere igjen. Det er i alle fall teorien, men det er ingen som vet hvordan planen vil fungere i praksis. Det var nettopp motstand mot det store statlige oppkjøpet som gjorde at mange stemte mot planen i Representantenes hus, og det er altså fortsatt hovedprinsippet i kriseplanen.

Høyere pris

Og selv om endringene i kriseplanen gjør det sannsynlig at noen av representantene i Huset som stemte mot sist vil snu sin stemme, kan prisene på tilleggene gjøre planen verre å støtte for budsjettkonservative i begge partiet. Tilleggene koster altså mer enn 100 milliarder dollar, og gjør den dyre redningspakken enda dyrere. - Jeg er bekymret for det, sier Steny Hoyer, som leder demokratene i Representantenes hus. Han frykter at den økte prislappen kan støte noen av hans partifeller bort. Eksperter sier at en viktig årsak til at Huset sa nei til krisepakken sist mandag er at den ble presentert som en redningsplan for Wall Street, og sier nøkkelen til å få Huset til å stemme for planen er å forklare at dette ikke bare handler om investeringsbanker, men om vanlige amerikaneres jobb og bolig. De sier også at det er viktig å påpeke at det staten skal gjøre er å kjøpe opp gjeld som kan selges videre på et senere tidspunkt. Det betyr at den endelige regningen vil bli betydelig lavere.