Styrtrik, singel sjarmør vil velte Hugo Chávez

Først kommer motorsykkelgjengene. Med hvinende sirener gjennom den hylende folkemengden ledsager de minibussen med den ettertraktede presidentkandidaten.

Kampanjemusikken dundrer mellom de flassete, små murhusene. Bussen med presidentkandidaten er fremme i den lille landsbyen i Venezuelas nordøstligste stat.

Chávez vil herske over verden, jeg skal bare få orden på Venezuela. - Henrique Capriles

- Gi meg et barn, skriker en kvinne som smetter under armene på de sterke livvaktene og klamrer seg fast til den kjekke ungkaren. Han klemmer og kysser tilbake før han kastes svettende inn i den store menneskemengden, på vei til første beskjedne bolig i en dør-til-dør-aksjon av den lidenskapelige sorten.

Familien står klar til å motta det celebre besøket. Dynetrekk til skillevegg, jordgulv og gammel julepynt danner bakteppet for det plutselige inntoget av presse og livvakter. Men mor i huset, Dolores Marin, har ingen problemer med oppstusset. Hun vil forsikre seg om at hennes kandidat til presidentembetet vil levere - tomme løfter har hun fått nok av.

Og Capriles lover. Å bringe lys i mørket, helse til de syke, arbeid til de ledige, trygghet til de engstelige. Selv frykter han ingenting, til tross for et attentat og utallige trusler. Den som Gud beskytter, trenger ikke skuddsikker vest, sier han selv. Dessuten står det jo kvinner både bak, foran og på siden av ham.

Venezuela først

Men bak kulissene har Capriles alliert seg med lokale motorsykkelgjenger og et omfattende legeteam. De første beskytter ham mot de aggressive Chávez-tilhengerne, «chavistaene». De andre sørger for at blinde, uføre og andre lidende får medisinsk hjelp så raskt som mulig.

- Men hvordan skal han klare å innfri alle valgløftene i et land som forfaller, til tross for alle oljepengene?

- Chávez vil herske over verden, derfor gir han bort hundrevis av millioner hver dag til venner over hele verden. Jeg skal bare få orden på Venezuela. Det er billigere, sier Capriles.

Han har nettopp skiftet bukse og skjorte og er klar for en prat med Aftenposten i bussen som frakter ham fra landsby til landsby i Venezuelas fattigste områder.

- Arbeidsledigheten og volden er de største problemene her, og de henger sammen. Vi må utvikle arbeidsmarkedet ut over oljeproduksjonen. Chávez tar Venezuela tilbake til 1950-tallets kommuniststater med sin nasjonalisering av bedrifter og ekspropriering av dyrket land. Selv Cuba beveger seg i motsatt retning, sier Capriles og blir kulerund i det intense blikket. Det er slike portretter hans motstandere kringkaster på de statskontrollerte TV-kanalene som har monopol på landsbygda.

Hjerteknuser

Han er nødt til å stille opp i egen person for å bryte gjennom muren av løgner, som han uttrykker det. Gjensidige beskyldninger er en viktig del av politikken i Venezuela, som er helt avhengig av drama og personlig tilstedeværelse for å fenge. Her er det hjertene som skal vinnes, og vil man ha kontakt, må det kysses og klemmes.

Det virker som en lett match der kampanjebussen putrer inn i nok en Chávez-bastion med knatrende kinaputter, hylende kvinner, tutende biler og øredøvende kampanjemusikk. Det ser ut som om hele landsbyen er på bena for å hylle Venezuelas nye håp. Han besøker voldsofre, blinde, handikappede og gamle. De har lenge lidd under vanstyre av Chávez’ sosiale program, som egentlig skulle hjelpe dem. Nå får de krykker i stedet for klimaanlegg, som de likevel ikke trenger. Unge, enslige mødre får startpakke i rosa badebalje til ungen sin og alle, absolutt alle, som har en hvit lapp med navn, lidelse og bønn om hjelp, blir loggført, slik at guvernøren og kanskje den kommende presidenten kan få en idé om folkets tilstand.

Men trøbbel lurer bak fasadene. Motorsykkelgjengen som lager kortesje for Capriles-bussen inn til byen har allerede slått ned tilløp til bråk blant Chávez-tilhengere som ofte tyr til vold for å markere seg. Selv om folk jubler i gatene, er det mange innendørs som ønsker den rike, pene, velutdannede mannen vondt. På statskanalen har de allerede fått høre at Capriles har provosert til bråk, at han destabiliserer landet og at han er aggressiv.

Dramatisk motstand

- For å gå imot Chávez, må du være et monster. Folk her er først og fremst chavistaer, sier journalisten Anavanessa. Hun må skrike hun også for å overdøve den fengende kampanjemusikken fra lastebilen, som leder an folkemassen i de støvete gatene. Svære, svarte, skuddsikre biler buler seg gjennom sidegatene for å vurdere situasjonen. Er det godlynt bråk? Kinaputter eller håndvåpen? Forkledte chavistaer eller svorne Capriles- tilhengere som er ute og skriker?

Venezuela er delt i to jevnstore fronter. Hvordan tenker Capriles å samle et så splittet folk?

- Med Guds hjelp kan vi få til det når folk oppdager at vi har et felles mål - et sterkt og trygt Venezuela for alle. Volden er et så dyptgripende samfunnsproblem at man må ha statsmakt for å få bukt med det.

- Men jeg er ikke interessert i å kontrollere, jeg vil stimulere til vekst. Også blant de fattigste. Lula har gjort det i Brasil, vi kan gjøre det i Venezuela. Særlig hvis vi slutter å gi bort halve oljeformuen til andre land for å kjøpe venner og skape allianser. Vi trenger ikke anti-imperialistiske fiendebilder lenger, sier Henrique Capriles og smiler det prikkfrie tusenwattsmilet som har brakt ham fra valgseier til valgseier siden han var 25 år.

Med seg på laget har han en såpeoperastjerne og en dramaturg. De gir den drevne advokaten råd om hvordan han må ta seg til hjertet for å understreke sitt budskap, bruke armene for å hamre det inn, stemmen for å understreke inderligheten. Uten drama - ingen politikk i Venezuela.