Les også: Antirasistbevegelsen MRAP frykter at folkeavstemningen i Sveits øker faren for fremmedfrykt på begge sider av grensen. Den kom bare noen måneder etter at franske parlamentarikere ville forby burka, og samtidig med at man debatterer hva det vil si å være fransk.
Innvandrings- og inkluderingsminister Eric Besson har sendt ut spørreskjemaer, og det skal holdes folkemøter om nasjonal identitet frem til slutten av januar.
– Selv om voteringen i Sveits ikke har noen direkte konsekvenser her i Frankrike, tar den opp de samme bekymringene – for ikke å si fantasiene, sier Joël Roman i Terra Nova til Aftenposten.
Diskuterer identitet.
– Hva vil det si å være fransk? lyder det store spørsmålet når president Nicolas Sarkozy i morgen innleder et seminar i regi av tankesmien Institut Montaigne.
Til å begynne med syntes seks av 10 franskmenn at det spørsmålet var viktig. Det er kommet hele 40.000 bidrag på departementets nettsted. Sidene oppdateres kontinuerlig.
– I dag føler jeg meg mer sveitsisk enn fransk, leve Sveits, skrev for eksempel «French» på nettstedet mandag.
– For meg betyr det å være fransk å forsvare historiske verdier, vårt land er ikke et islamsk land og skal heller ikke bli det, mente «Lopez» på det samme nettstedet.
Debatten startet for tre år siden da 19 intellektuelle, advokater, forfattere og politikere ble bedt om å filosofere over fransk identitet. Det var etter at nasjonale symboler var blitt rakket ned på. Marseillaisen ble pepet ut under en fotballkamp mellom Frankrike og Algerie, og rasende ungdom brant tusenvis av biler i forstedene, ofte i protest mot å bli stemplet som «ikke franske».
– Å være fransk er en ære som vi alle må gjøre oss fortjent til, sier Nicolas Sarkozy, selv av ungarsk og gresk opprinnelse.
Kommunistene synes debatten minner om Vichy-regimet, mens Jean-Marie Le Pens høyreekstremistiske parti Front National føler seg robbet. Å dyrke nasjonal identitet har alltid vært Frontens varemerke, i tillegg til at man har ønsket å fremmedgjøre muslimer og arabere.
Som i Sveits.
Datteren Marine Le Pen oppfordrer nå «eliten til å slutte å fornekte det vanlige europeere er opptatt av eller redde for».
– Det er ingen debatt, men et slags ideologisk bråk som egentlig dreier seg om innvandring og islam, en debatt som stryker fremmedfrykten med hårene. Hvis det hadde vært en ordentlig debatt, skulle den ha dreiet seg om suverenitet, forholdet til Europa, forsvar og grenser, men først og fremst om nasjonal solidaritet.
– Hvis man er en ansvarlig borger, må man betale skatt. Vi burde i stedet ha drøftet skattefritakene, mener Joël Roman.
Frir til høyre.
Ifølge en meningsmåling gjort av instituttet IFOP søndag mener 72 prosent av franskmennene at debatten er en politisk manøver.
I mars 2010 skal det være regionvalg, og Sarkozys parti UMP fisker etter stemmer ytterst til høyre. Opposisjonen anklager regjeringen for å sko seg på innvandrerfiendtlige holdninger, og fagforeningene appellerer til boikott fordi debatten overskygger de egentlige problemene: arbeidsledighet og økonomisk krise.
Etter voteringen i Sveits advarte Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg, både sveitsere og franskmenn.
– Europa må akseptere flerkulturelt samvær og unngå snevre definisjoner av nasjonal identitet, sa han.
Selv om en slik debatt kan være nyttig, må man ikke «falle i fellen og fremheve bare en identitet», understreket Hammarberg, og anbefalte i stedet en integreringspolitikk basert på pluralisme, rett og like sjanser.
Debatten om moskeer og retten til å bygge minareter brer seg over store deler av Europa.
