• Den libanesiske organisasjonen Hizbollah er helt avhengige av militær støtte fra Iran for å oppretteholde sin posisjon. Uten livslinjen gjennom Syria kan Hizbollah bli betydelig svekket. Her fra en Hizbollah-markering i Sør-Beirut.

    FOTO: HENNING CARR EKROLL

Syria-konflikten kan gi
politisk kaos i Libanon

Libanesiske politikere står langt fra hverandre i spørsmålet om de skal støtte opprørerne i nabolandet. Konflikten i Syria kan komme til å svekke en av Israels viktigste militære motstandere.

Mens al-Assad-regimet ikke viser noen tegn til å stanse kampen mot opprørere og demokratiforkjempere i Syria, har det lille nabolandet Libanon blitt et sentralt tilholdssted for opprørernes støttespillere.

Over 11.000 flyktninger har strømmet over grensen fra Syria, samtidig som både humanitære organisasjoner, journalister og regimemotstandere bruker hovedstaden Beirut som base.

Krangler om Syria-støtte

Libanon er et av få land i den arabiske verden som har demokrati og ytringsfrihet, noe som gjør det til et attraktiv tilholdssted for både aktivister, journalister, kunstnere og demokratiforkjempere.  Men nå truer konflikten i nabolandet Syria med å skape politisk kaos og ny splittelse i landet.

- Hvorvidt man skal støtte den syriske revolusjonen er et voksende konfliktpunkt her, sier Nour El-Assaad, som bor i Beirut, til Aftenposten.no. Hun jobber som oversetter og følger utviklingen i Syria tett.

Hun mener at den dramatiske situasjonen i Syria påvirker allerede eksisterende politiske konfliktlinjer i Libanon på en negativ måte, og får støtte av NUPI-forsker og Libanon-ekspert Kari Kareme.

- Det er to politiske koalisjoner i Libanon – den ene har regjeringsmakt nå, og er dominert av Hizbollah. De støtter regimet i Syria , men ønsker likevel å holde Libanon nøytralt og utenfor konflikten. Den andre, 14.mars-koalisjonen, er tydelige på at det er mot regimet og støtter en demokratiseringsprosess, sier NUPI-forsker Kari Kareme  til Aftenposten.no.

Libanesiske Nour El-Assaad forteller at Syria-konflikten fører til sterkere splittelser i Libanon.

FOTO: HENNING CARR EKROLL

 

Konfliktfylt fortid

Libanon har en konfliktfylt historie bak seg. Fra 1975 til 1990 var landet preget av en borgerkrig mellom ulike religiøse grupper. Landet har vært okkupert av både israelske og syriske styrker, og mange storpolitiske krefter har interesser i landet.

Siden 1990 har en ny grunnlov gitt landet et komplisert og skjørt demokrati, men det finnes unntak som forrykker balansen betydelig:  Den militante motstandsorganisasjonen Hizbollah nøler ikke med å bruke våpen for å oppnå sine politiske mål. Da Hizbollah angrep Israel i 2006, ble Libanon dratt inn i en månedslang krig som kostet over1000 sivile libanesere livet.

Hizbollah får sin militære støtte fra Iran, og med politisk anerkjennelse fra al-Assad-regimet har våpnene vært fraktet gjennom Syria. Om Assads regime faller, vil Hizbollahs militære livlinje forsvinne. Det vil kunne endre hele maktbalansen i det strategisk svært viktige Libanon.

- Dette er ekstremt alvorlig for Hizbollah. Det vil være en enorm svekkelse for dem om Assad-regimet faller. De står da overfor et valg: Om de skal fortsette å være den væpnede styrken mot grensen til Israel, eller om de skal bruke våpnene innad i Libanon for å oppretteholde makten. Om de kommer i  ny konflikt med Israel kan de bare spille det militære kortet en gang – for  de vil ikke få mulighet til å bevæpne seg på ny, sier prosjektkoordinator Kai Kverme ved Universitetet i Oslo. Han har forsket spesielt på Syria og Libanon.

Han understreker at Hizbollahs vennskap med al-Assad-regimet har gjort dem upopulære.

- Fra å være kjempepopulære etter krigen i 2006, da det var bilder av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i Kairo og andre arabiske byer, har de nå mistet all støtte i den arabiske verden. Det skjer ikke minst på grunn av støtten til det syriske regimet, sier Kverme.

Kan bli maktkamp og politisk krise

Det er valg i Libanon neste år. Tradisjonelt har syriske krefter hatt en viktig rolle i libanesisk politikk, men om det syriske regimet skulle falle, kan det forsterke den interne maktkampen i Libanon.

 - Det kan hende av man går inn i en ny politisk krise. Det vil ha enorm betydning om det ikke finnes en ytre makt som blander seg inn, sier Kareme.

Krigen i nabolandet fører allerede nå til store utfordringer i dagliglivet for mange libanesere. En økende flyktningstrøm utfordrer landets svake infrastruktur, og eksporten av varer til Libanon gjennom Syria har i stor grad stoppet opp. Det fører til at prisene stiger. I tillegg har kamphandlingene flyttet seg stadig nærmere den syrisk-libanesiske grensen.

- Det er ulik oppfatning om flyktningene. Mange ønsker dem velkommen, siden Syria tok i mot flytninger fra oss under krigen i 2006. Men andre er redde for en bølge av flyktninger, slik som med palestinerne, som endte med å  slå seg ned her, sier Nour El-Assaad.

Det er anslått at det finnes over 400.000 palestinske flyktninger i Libanon. Mange har et anstrengt forhold til dem, ettersom PLO drev deler av sin motstandskamp mot Israel fra libanesisk territorium på 1970- og 1980-tallet. Flere tusen libanesere ble drept da Israel invaderte Libanon i 1982 i et forsøk på å stanse PLO-motstanden.

Nour El-Assad og flere av hennes venner forteller at de nå opplever er en økende skeptis til flyktningene som kommer.

- Mange av flyktningene som kommer er sunnimuslimer. Vi har sett at den politiske diskursen har blitt påvirket av dette. Et av regjeringens støttepartier, som representerer kristne, har gått foran med en mer diskriminerende holdning, sier Omar Kabboul.

- Jeg tror de frykter at tilstedeværelsen av denne gruppen, samme med palestinerene, kan utvikle seg til en felles gruppe som kan bli en del av en intern konflikt - eller lede kampen mot det syriske regimet fra lebanesisk territorium. Det kan dra Libanon mot krig, sier han.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.