Taliban og andre islamistiske grupper tar imot de fortvilte flyktningene i Pakistan med åpne armer, ifølge medierapporter og hjelpearbeidere i felten, som forteller at flere militante grupper nå driver med nødhjelpsarbeid i flyktningeleirene. Og selv om bistanden kommer godt med i det nødhjelpsvakuumet som er oppstått, kommer den ikke helt gratis: Sammen med hjelpen kommer gjerne snakk om jihad (hellig krig), ifølge flyktninger i leirene.
Militante grupper
Flere grupper ser ut til å utnytte gapet som er oppstått mellom hjelp som gis, og hjelp som trengs. Jamaat-e-Islami, et islamistisk politisk parti som støtter Taliban, skal dele ut nødhjelpspakker med mat og kjøkkenutstyr til flyktninger som huses i private hjem.
En gruppe ved navn Falah-i-Insaniat Foundation skal være aktive i leirene i Nordvestprovinsen. Falah-i-Insaniat Foundation sies å være det nye navnet til Jamaat-ud-Dawa, den veldedige frontorganisasjonen til Lashkar-e-Tayyiba, gruppen som angivelig sto bak terrorangrepet i Mumbai i fjor, og som i en årrekke har skapt uro i den indiskkontrollerte delen av Kashmir.
Taliban rekrutterer
Også Taliban ser på flyktningene som et lett bytte.
Bevegelsen tilbyr en månedslønn på opptil 15000 pakistanske rupier, tilsvarende rundt 1200 norske kroner, til unge menn som beslutter å bli talib.
Leirene sies dermed å være gode rekrutteringsbaser for fundamentalistene, og om historien skal gi noen pekepinn, kan disse rapportene se ut til å ha hold: Mange av krigerne i Afghanistans Taliban skal være oppvokst i de afghanske flyktningeleirene i Pakistan på 1980-tallet.
Stor krise
Flyktningene – som nå sannsynligvis teller mellom to og tre millioner mennesker – utgjør et enormt humanitært problem i Pakistan. Ikke siden folkemordet i Rwanda for 15 år siden skal så mange mennesker ha blitt fordrevet på så kort tid, noe sted i verden.
Omfanget av krisen fører til at nødhjelpen fra den pakistanske staten og internasjonale hjelpeorganisasjoner rett og slett ikke strekker til. Flere flyktninger Aftenposten nylig har snakket med, forteller at de ikke har mottatt noen som helst støtte fra den pakistanske staten. Myndighetene har sagt de vil dele ut rundt 25000 rupier – tilsvarende 2000 norske kroner – til hver familie, men har ikke foreløpig oppfylt løftet.
Pengemangel
Heller ikke FN har ressurser til fullt ut å bistå den store flyktningestrømmen. I slutten av mai ba organisasjonen om 543 millioner amerikanske dollar – tilsvarende 3,5 milliarder norske kroner – for å dekke nødhjelpsarbeidet. Kun litt over en tredjedel av dette beløpet er til nå samlet inn fra internasjonale donorer, deriblant Norge, som har gitt 137 millioner kroner i støtte.
I praksis betyr dette at organisasjonene i felten jobber på spreng, men at de likevel ikke når alle. For flyktningene betyr det at livet blir enda litt verre for hver dag som går. Og for militante bevegelser kan dette igjen altså bety nye rekrutter.
–Katastrofe
Generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen er nylig kommet tilbake til Norge fra en rundreise i Nordvestprovinsen. Hun er meget bekymret for den humanitære situasjonen blant flyktningene, og påpeker at krisen både er større i omfang og mer langvarig enn først antatt.
–Den humanitære situasjonen kan bli katastrofal, med potensielt mange negative politiske implikasjoner, sier hun.
Hun er spesielt bekymret for hva som vil skje når monsunregnet nå inntar Pakistan. Det kan lett bli utbrudd av malaria, diaré og andre vannbårne sykdommer når gatene i de tettpakkede leirene forvandles til elver av vann og gjørme.
–Både når det gjelder helse og mat vil man kunne se at folk vil lide veldig. Til nå har flyktningene stort sett støttet myndighetene, men om de nå blir sittende igjen i en situasjon der de ikke får hjelp, og det tar tid før de kan reise hjem, da er det selvfølgelig en fare for at de kan snu seg mot myndighetene.
Tofrontskrig
I mellomtiden fortsetter krigen mellom hæren og Taliban, og kun et fåtall av flyktningene har fått reise hjem. Samtidig har hæren nylig utvidet sin operasjon i Sør-Waziristan, og nye mennesker er drevet på flukt. Krigen ser nå ut til å foregå på minst to fronter: én i krigssonen og én blant flyktningene. Hæren sier de vinner den første, men uttaler seg mindre om den andre.
Flyktninger står i kø for å motta mat i en leir i Mardan i Nordvestprovinsen. Nødhjelpen fra staten og humanitære organisasjoner strekker ikke til, og flere islamistiske grupper utnytter gapet som er oppstått mellom hjelp som gis og hjelp som trengs.
