Helsingfors (NTB-Mats Rønning): Islands statsminister Geir Haarde er ikke villig til å påta seg ansvaret for landets økonomiske kollaps, men lover strengere regulering av finansmarkedet i framtiden.
– Det vil helt bestemt bli strengere regulering, ikke bare på Island, men over hele verden, sier Haarde til NTB.
Han avviser kontant bildet av at finanssektoren hadde friere tøyler på Island enn andre steder i Europa og nekter for at det er regjeringens feil at landet er i økonomisk uføre.
– Du kan ikke legge skylda for den internasjonale finanskrisen på én mann. Det er mulig at vi burde ha vært mer forutseende, men det var ingen som forutså kollapsen til Lehman Brothers 15. september. Uten den, hadde de islandske bankene ridd av stormen, sier Haarde.
Ber om hjelp
Island inngikk fredag en avtale om lån med Det internasjonale pengefondet på inntil 2 milliarder dollar, men det er anslått at landet trenger ytterligere 4 milliarder for å komme på fote. Haarde håper deler av denne summen vil komme fra nabolandene i Norden, som denne uka er samlet til møte i Nordisk Råd i Helsingfors.
– Jeg har snakket med de nordiske statsministrene, som alle har uttrykt støtte og vennskap til Island. Norden er en forent familie som står sammen i gode tider så vel som tøffe, sier Haarde.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har sagt at det mest aktuelle for Norges del er å forlenge og eventuelt utvide Islands låneadgang i Norges Bank, som ble innvilget i vår og i utgangspunktet utløper ved årsskiftet.
– Jeg er glad for det Stoltenberg har sagt offentlig om dette. Vi har selv snakket sammen flere ganger, men jeg vil ikke konkretisere hva vi har bedt om. Det vil kunne oppleves som press mot gode venner, sier Haarde.
Han avviser at et EU-medlemskap kunne ha dempet krisen, og viser til at banker også innad i EU, er i trøbbel.
– Problemet var akutt mangel på likviditet. Og det kunne ha skjedd selv om vi hadde vært EU-medlem, sier han.
Rammes hardt
Den islandske statsministeren legger ikke fingrene imellom når han beskriver den situasjon landet hans befinner seg i for tiden.
– Islendingene rammes hardt. Mange vil miste jobben, andre vil miste sparepenger og formue. Men vi skal komme gjennom dette, sier Haarde, som anslår at landet er satt fem år tilbake som følge av krisen.
– Vi forventer et 10 prosents fall i bruttonasjonalproduktet neste år og større underskudd i statsfinansene. Men islandske familier har siden 1995 hatt 60 prosents økning i levestandarden, og vi hadde det ikke ille for fem år siden heller, sier han.
Ifølge Haarde er grunnen til at Island er blitt truffet så hardt av finanskrisen, at de tre storbankene Kaupthing, Landsbanki og Glitnir så å si utgjorde hele landets finanssektor.
– Det er mulig regjeringen burde ha grepet inn tidligere eller at bankene selv burde ha innsett at de var blitt for store, men ingen kunne forutse omfanget av denne krisen, sier han.
Lørdag demonstrerte rundt 2.000 mennesker i Reykjavik med krav om Haardes og sentralbanksjef og tidligere statsminister David Oddson avgang.
– Det er ikke aktuelt for meg å trekke meg. Tvert imot vil jeg lede folket ut av problemene og opp igjen, sier Haarde.
Det er ikke den islandske regjeringens feil at Islands økonomi kollapset. Men kanskje den burde ha vært mer forutseende, mener statsminister Geir Haarde.
