Ti fluktkriser verden glemmer

Flyktningene fra Vest-Sahara står øverst på listen over de ti mest neglisjerte flyktningsituasjonene som Flyktninghjelpen presenterer i anledning den internasjonale flyktningdagen.

Helt siden Marokko okkuperte store deler av landet i 1975, har rundt halvparten av saharawiene, den opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara, oppholdt seg i fire isolerte flyktningleirer i nabolandet Algerie.

- Eksil er som en lungebetennelse, man trenger antibiotika. I dette tilfellet er den rette type antibiotika å finne en politisk løsning. Jeg kan ikke tilby det. Jeg har bare aspirin for å døyve smerten, sa FNs høykommisær for flyktninger, António Guterres, da han besøkte de saharawiske flyktningene i 2009.

Manglende politisk vilje

Det internasjonale samfunnet har vært ute av stand til å presse gjennom en løsning på konflikten, og Vest-Sahara er et typisk eksempel på langvarig konflikt i medienes skygge, mener Flyktninghjelpen. Dette til tross for at den marokkanske okkupasjonen har ført til brudd på menneskerettighetene, og at saharawiene nektes retten til selv å bestemme over egen fremtid.

- FN-soldatene ser oss bli slått og drept, men gjør ingenting - Den viktigste årsaken til at en fluktkrise neglisjeres er manglende politisk vilje.  Marokko har mektige venner som hindrer FN i å arbeide for en løsning på konflikten i Vest-Sahara. I flere tiår har saharawiere levd under en dramatisk humanitær situasjon uten fremtidsutsikter, sier spesialrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg til Aftenposten.no.

Ulike kjennetegn

Flyktninghjelpen mener det ikke finnes universelle kriterier for neglisjerte fluktsituasjoner, men ulike kjennetegn går ofte igjen:

Manglende finansiering, vanskelig tilgang til flyktningene, liten humanitær tilstedeværelse, liten synlighet og mediedekning, urbanisering av flyktningstrømmer og aktører som bevisst ønsker at fluktsituasjonen ikke reises på den politiske dagsordenen.

- Det kan også være situasjoner der man vurderer de politiske omkostningene ved å kritisere staters myndigheter, som står i en sterk politisk og økonomisk stilling. Det kan koste for mye, sier Skretteberg og viser til Kinas reaksjoner overfor Norge etter fredspristildelingen i 2010 til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo.

- I konstant fare

Den neste krisen på Flyktninghjelpens liste over glemte flyktningsituasjoner finner sted i Kina. Siden første halvdel av 1990-tallet har titusener av nordkoreanere, kanskje så mange som flere hundre tusen, tatt seg over grensen og inn i Kina.

Mangel på mat, medisiner, rent vann, brensel og strøm, i tillegg til hard undertrykking av enhver opposisjon, har ført til at mange flykter fra Nord-Korea. De nordkoreanske flyktningene befinner seg i en svært utsatt posisjon og er nærmest totalt neglisjert av det internasjonale samfunnet.

- Disse flyktningene er uten rettigheter og i konstant fare for å bli sendt hjem. I Nord-Korea venter år i arbeidsleirer. Kineserne nekter dem å søke asyl, og de får ikke lov til å kontakte den sørkoreanske ambassaden i Beijing, sier Skretteberg.

Verdenssamfunnet er avskåret fra å overvåke situasjonen i grenseområdene mellom Nord-Korea og Kina, og flyktningene mottar ingen offisiell hjelp. Men det finnes et hemmelig nettverk av koreanere i Kina som yter bistand til flyktningene.

På flukt i eget land

Den tredje fluktkrisen på Flyktninghjelpens liste er det store antallet internt fordrevne i Irak. I den splittede nasjonen, hvor det stadig er nye angrep mot sivile, er mellom 2,3 og 2,6 millioner irakere på flukt i eget land. I tillegg har 1,7 millioner irakere flyktet ut av landet. Til sammen utgjør dette over 10 prosent av landets samlede befolkning.

- Irak har fortsatt store sikkerhetsproblemer, og det er få tegn til forbedringer for de internt fordrevne. Bare i hovedstaden Bagdad bor det over 200.000 fordrevne i fattige slumområder. Og fremdeles er det få internasjonale humanitære organisasjoner som når frem, sier Skretteberg.

Millioner av mennesker på flukt får ikke den hjelpen de har krav på. I 2011 ble i gjennomsnitt 63 prosent av de identifiserte behovene i FNs humanitære appeller finansiert. De mest neglisjerte flyktningsituasjonene er enten ikke dekket i disse appellene, eller uten samsvar mellom de faktiske humanitære behov og den hjelpen som blir gitt.

Rekordmange nye flyktninger

800.000 mennesker tvunget på flukt fra sine hjemland i fjor, ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR). Det er det høyeste antallet nye flyktninger siden år 2000. Totalt er 42,5 millioner mennesker på flykt i verden.

Akutt krise i Sør-Sudan UNHCR peker på flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Ett er at antallet mennesker på flukt i verden har ligget høyt over tid, med mer enn 42 millioner i hvert av de siste fem årene. Et annet er økende fare for at mennesker som har flyktet, risikerer å forbli på flukt. De kan bli sittende i leirer eller under tøffe forhold i bystrøk, og av de 10,4 millioner menneskene som dekkes av UNHCRs mandat, har nesten tre firedeler vært i eksil i fem år eller mer.