Tidslinje: Revolusjonen i Libya

Tahrir-plassen i Kairo, Egypt.

FOTO: STRINGER/EGYPT

Januar:

Diktaturene i Tunisia og Egypt faller. Opprører sprer seg til det øvrige Midtøsten og Nord-Afrika. Fra Libya kommer de første rapportene om demonstrasjoner. Muammar Gadafi har hatt makten i Libya siden 1969.

Februar:

15. februar

Den libyske menneskerettighetsadvokaten Fathi Terbil fengsles. Inspirert av revolusjonene i Tunisia og Egypt protesterer demonstranter i Benghazi mot arrestasjonen. I dagene som kommer er det demonstrasjoner flere steder. Libyske sikkerhetsstyrker skyter mot demonstrantene, og protestene øker i omfang.

17. februar

Blir opprørets dag med demonstrasjoner i blant annet Benghazi, Ajdabiya, Darnah og Zintan.

Muammar al-Gadafi vekker oppsikt med denne TV-talen.

22. februar

Muammar al-Gadafi sier i en TV-tale at islamister og kriminelle ungdommer står bak opprøret. Flere ministre og andre av Gadafis støttespillere hopper av.

26. februar

Opprørerne danner det nasjonale overgangsrådet i Benghazi nord-øst i landet, som blir deres hovedstad. Opprørerne beveger seg vestover mot oljehavenene Raz Lanuf og Brega, men blir møtt av Gadafis styrker. Kampene raser i flere andre byer, som Misrata og Zawiya.

Mot slutten av februar sier opprøerne, som krever Gadafis avgang, at de har kontroll over flere større byer i Libya, som Misrata, Baida og Benghazi.

Mars:

Borgerkrigen trappes opp og sivilbefolkningen rammes hardt i de områdene som utsettes for flybombing og kamper. Kampene bølger frem og tilbake. Opposisjonen mister områder de tidligere hadde vunnet kontrollen over.

FNs sikkerhetsråd vedtar flyforbudssone.

FOTO: SHANNON STAPLETON

17. mars

FNs sikkerhetsråd innfører en flyforbudssone over Libya for ”med alle midler å beskytte sivilbefolkningen”. NATO beslutter å inngripe militært i Libya for å beskytte sivile.

19. mars

Franske fly står for de vestlige koalisjonsstyrkenes første angrep mot Libya, og får følge av amerikanske og britiske fly. Libyske fly, flyplasser og militærkonvoier er de første målene for angrepene. Gadafi-regimets styrker presses vestover, bort fra Benghazi.

Norske myndigheter gir Luftforsvaret klarsignal til å forberede F16-fly til operasjoner i Libya.

24. mars

NATO tar ledelsen for den militære operasjonen i Libya. Bombeangrep mot militærbaser i Tripoli og andre steder fortsetter. I flere byer raser harde kamper mellom opprørere og regimets styrker. De hardest rammede byene er blant annet Misrata, Zintan og Zawiya.

25. mars

Det første norske bombetoktet i Libya under den internasjonale operasjonen i landet.

30. mars

Utenriksminister Moussa Koussa hopper av og ankommer Storbritannia.

April:

Kampene fortsetter, og det er både fremgang og tilbakegang for begge parter. Opprørerne lykkes med å fordrive Gadafis styrker i Misrata, mens kampene fortsetter i andre byer. Det etableres en stillingskrig.

Jens Stoltenberg på den norske basen på Kreta.

FOTO: Meek, Tore

Mai-juli:

NATOs innsats fortsetter i Libya og norske styrker fortsetter å bistå. Gadafis styrker trekker seg fra Misrata etter intense kamper.

August:

12. august

Opprøerne tar kontroll over Zawiya og andre strategiske områder i nærheten av Tripoli og avanserer for første gang mot Tripoli fra flere hold. En uke senere innledes det som blir den endelige kampen om Tripoli.

21. august

Opprørerne tar seg inn på Det Grønne torget i Tripoli uten å ha møtt direkte motstand fra regimets styrker. Gadafis sønner Saif Islam og Mohammed sies å ha blitt tatt til fange. Hvor Gadafi befinner seg er fortsatt uklart, men flere opplysninger som fremkommer denne måneden tyder på at han fortsatt er i Libya.

22. august

Harde kamper finner sted ved Gadafis hovedkvarter i Tripoli. Gadafis sønn Saif Islam, som opprørerne hevder å ha tatt til fange, dukker opp på et hotell med mange utenlandske journalister.

Gadafis hovedkvarter blir tatt over.

FOTO: ISMAIL ZITOUNI

23. august

Opprørerne inntar Gadafis militære hovedkvarter. Eks-dikatorens residens stormes og plyndres.

29. august

Gadafis slektninger, inkludert en av hans hustruer og tre av barna flykter til Algerie.

September:

Gadafi-lojale styrker gjør hard motstand i Bani Walid og i Sirte, Gadafis fødeby. Flere opplysninger tyder på at han befinner seg i Sirte.

25. september

En massegrav med minst 1.200 kropper blir funnet ved Abu Salim-fengselet i Libyas hovedstad Tripoli. De døde skal være personer som ble drept av Gadafis sikkerhetsstyrker under et fangeopprør i 1996.

Voldsomt harde kamper i Sirte, og revolusjonsstyrken får til slutt kontroll over Gadafis hjemby.

FOTO: THAIER AL-SUDANI

Oktober:

I begynnelsen av måneden raser harde kamper om Sirte, ett av regimets siste skanser. Styrker fra Det nasjonale overgangsrådet (NTC) beleirer deler av byen, men Gadafi-lojale styrker gjør hard motstand.

13. oktober

NTC må trekke seg ut av de nordlige delene av Sirte.

17. oktober

Opprørsstyrkene tar kontroll over Bani Walid, en Gadafi-lojal enklave sør for Tripoli.

20. oktober

Det nasjonale overgangsrådet opplyser først at Muammar Gadafi er pågrepet og alvorlig skadet. Etter omkring en halv time kommer det opplysninger om at Gadafi er død. Det er ulike opplysninger om hva som har skjedd, men samme kveld opplyser NTC at eks-diktatoren ble drept i en skuddveksling. Den ofisielle versjonen stemmer dårlig overens med amatørvideoene og bildene av en blodig og forslått Gadafi som etter kort tid ble spredd på Internett.

21. oktober

Gadafis sønn Saif al-Islam al-Gadafi rapporteres å være pågrepet.

23. oktober

Libyas nye ledere erklærer landet for frigjort. Muammar Gaddafis 42 år lange styre er dermed offisielt over.