Torsdag står Tyskland stille

Wagner mener at tyske politikere ønsker å få denne saken ut av verden raskest mulig, fordi det skader Tysklands image. Helt siden den tyske gjenforeningen er problemene rundt høyreekstremisme blitt feid under teppet, og heller ikke denne gang benyttes anledningen til å gå i dybden og bredden, synes Wagner.

Fortsatt anses nynazisme som et sosialt randfenomen, noe som ressurssvake ungdommer driver med. I virkeligheten arbeider de nynazistiske grupperingene stadig mer langsiktig og strategisk, og volden er blitt mer målrettet, nettopp slik NSU opererte, hevder Exit-lederen, som har fulgt utviklingen i nazimiljøene i en årrekke.

Gruppen på tre drepte ni kjøpmenn med innvandrerbakgrunn og en politikvinne. Fem medhjelpere er i etterkant pågrepet.

Utbryter

Bernd Wagner skal være til stede på dagens minnestund på Gendarmenmarkt i Berlin, der forbundskansler Angela Merkel møter pårørende til de ti ofrene. Samtidig deltar store deler av arbeidslivet over hele landet i et minutts stillhet kl. 12. I Berlin stanses all kollektivtrafikk.

Wagner deltok på en pressekonferanse for utenlandske journalister sammen med Gabriel Landgraf (34), som selv var nynazist i mange år, seks av dem som medlem av organisasjonen Märkische Heimatschutz. Nå arbeider han som rådgiver for Exit.

Landgraf kjente ikke til NSU, men ble ikke overrasket over avsløringen. I likhet med de fleste andre ble han derimot overrasket over hvor lite sikkerhetsmyndighetene visste.

Ler seg i filler

Landgraf tror heller ikke nynazister er særlig skremt over tiltakene myndighetene har satt i verk som en reaksjon etter at terrorgruppen ble avslørt.

- Vi vet at mange som burde bekjempes ler seg i filler for tiden, sier han.

Hvert år hjelper Exit mellom 40 og 50 ut av nynazistiske organisasjoner, de fleste av dem har vært der lenge. Landgraf er svært glad for hjelpen han fikk.

- Etter å ha hatt staten som min fiende i alle år, kunne jeg jo ikke henvende meg til det offentlige, sier han.

Skam

Landgraf har selv utøvd vold, men vil ikke gå nærmere inn på hva han har gjort. Det er for skamfullt. Men det gjør inntrykk når han beskriver overgangen til et vanlig liv.

- Jeg var 24 timer i døgnet involvert i politikken og i organisasjonslivet. Alt var ideologisk bestemt, sier han, og forklarer sin avgjørelse om å bryte ut med en stadig økende følelse av ufrihet og en forståelse av at han selv hadde bygget opp hindrene rundt seg.

- Det var som å kaste lenkene, plutselig kunne jeg for eksempel sette meg ved siden av hvem jeg ville under en forelesning uten å drive ideologiske analyser, forklarer han.