Torskekvoter med anekdoter

Geografien har dømt oss til å leve sammen. Men både russere og nordmenn kunne trenge en bruksanvisning for hverandre.

Å fatte Russland kan man ei,

vår målestokk gir ikke vett.

Det er et land med egen vei,

Å tro på Russland er kun rett

(Fjodor Tjutsjev, 1803-1873, russisk dikter). Russland kan man ikke forstå, Russland kan man bare tro på? Dette lille diktet er blitt som en grunnsetning i russernes egenforståelse, og litt av en utfordring for alle utenfor landet som likevel har gått løs på den angivelig umulige oppgaven: å gi litt forståelse for vårt naboland.

Sannelig kreves det mot, kanskje overmot, sannelig kreves det kunnskaper, kanskje overjordiske kunnskaper, for å lykkes. Ære være dem som likevel tør, og kommer helskinnet fra det. Siste mann ut, i hvert fall her i Norge, er forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt, Geir Hønneland.

Skremmende

Ikke vet jeg hva som er mest skremmende: å kaste seg fra en lettbåt i Barentshavet og gripe fatt i en leider på en sovjetisk tråler, eller å kaste seg ut i foretagendet som nå har resultert i boken "Hvordan skal Putin ta Barentshavet tilbake?" (Nordområdebiblioteket, Akademika forlag).

Kjell Dragnes

Utenriksredaktør
Hønneland har gjort begge deler. Det første som tolk og inspektør i Kystvakten i 1988. Det andre som mangeårig tolk, forsker og evaluerer av ulike norsk-russiske møter, samarbeidstiltak, programmer, og så videre. I det hele tatt, svært mye av det som preger og har preget et normalt samkvem mellom to naboland. Det er to land som har store likheter, men enda større ulikheter, og som sannelig kunne trenge en håndbok, en bruksanvisning i å forstå hverandre.

Hønneland beveger seg fra samarbeidet (noen ganger motsetninger) i den norsk-sovjetiske, senere norsk-russiske fiskerkommisjon, fastsettelse av kvoter, maskevidde, gråsonen, delelinjen på havbunnen i Barentshavet og til samtaler med venner over kjøkkenbordet (ikke med te i glasset!!) i russiske leiligheter.

Tettmasket

Det er godt gjort å gjøre maskevidde og delelinje interessant. Men det gjør han, også for andre enn oss Russland-nerder, som har brukt mange år, noen i og noen utenfor Russland, i et forsøk på å motbevise Tjutsjevs påstand.

Noen ganger er det lett. Nordmenn og russere, begge nordlige folk, forstår hverandre godt. Eller som det heter på russisk: " En fisker ser en fisker på lang avstand" = "like barn leker best", eller "krake søker make". En gang fikk jeg selv spesialbehandling ved Det kaspiske hav på reportasje om størfiske og russisk kaviar. En britisk kollega ble nektet det samme, han var ikke "nording", som russere og nordmenn.

Forståelse

Noen ganger er det skvett umulig å forstå hva som skjer. Bare se på Hønnelands boktittel, hentet fra en russisk avisartikkel i februar i år. Det er (selvsagt) avtalen om delelinjen i Barentshavet, inngått 2010, som er utgangspunktet. Da delte Norge og Russland et tidligere omstridt område i to. Men i Russland vil noen ha avtalen annullert. Motspørsmålet, selvsagt norsk, er: Hvordan kan man ta tilbake noe man aldri har hatt?

De to naboene har sannelig litt å lære av hverandre og om hverandre. Like blir vi trolig aldri. Men den evige mistenksomheten kan vi kanskje gjøre noe med?

Forresten, Hønneland etterlyser et dekkende russisk uttrykk for "vinn-vinn situasjon". "Gjensidig fordel" – obojudnaja vygoda – heter det.

twitter: @kjelld

 

Klikk + og bli varslet ved nye artikler

Les også

Siste fra Verden

Siste nytt