Tvangsgiftet, voldtatt og fengslet

Norge bygger fengsel i Afghanistan
Video og artikkel: Fikk dødsdommen på en time Gråtende forteller unge Moria sin tragiske historie. Den godslige sønnen Samir (7 måneder) smiler glad der han sitter på fanget hennes, i den lille cellen på 2,5 ganger 2,5 meter. Et plastbord, noen stoler og en bunke med tepper er pent stablet opp til den ene veggen. I hjørnet står en symaskin hun har fått fra en veldedig organisasjon, ved siden av et teppe som skal broderes. Selv eier hun knapt noen ting. Det startet for fem år siden, da hun selv tror hun var 11 år gammel, hun er ikke helt sikker. Familien hennes var svært fattig, så moren gikk med på å gifte henne bort til en 30 år gammel mann som akkurat var kommet hjem fra et opphold i Iran. Mannen hennes var bare sammen med henne i tre måneder før han igjen reiste til Iran, denne gangen for et opphold på fem år. Se videoreportasje fra kvinnefengselet øverst på denne siden

Overfalt

De neste tre årene fikk hun bo hos sin mor, men så krevde svigerfamilien at hun skulle flytte inn i deres hus. Hun hadde bare bodd der i to måneder da ektemannens bror forgrep seg på henne. – Loven er ikke lik for alle, sier Moria. – Jeg var et offer, og ønsket ikke dette forholdet. Afghanske domstoler tenderer til å holde kvinner ansvarlig for forbrytelser selv når de selv er offeret, viste en undersøkelse foretatt av Medica Mondiale fra 2007.

Frykter løslatelsen

Moria har sittet 10 måneder i fengsel og har 14 måneder igjen å sone. Hun gleder seg over å få lære å lese og skrive, noe hverken hun eller de andre jentene fikk sjansen til i landsbyen der hun vokste opp. – Jeg er best av alle kvinnene, smiler hun. Noe av det Moria bekymrer seg mest for, er hva som skal skje med henne når hun blir løslatt. Her i fengselet er hun og sønnen hennes i det minste trygge. Når hun slipper ut, risikerer hun og sønnen å bli drept av ektemannen eller noen i hans familie, frykter hun. – Min mann har ringt til min mor og sagt at han når jeg slipper ut, så «vet han hva han vil gjøre med meg», forteller hun. – Kvinner dør etter at de blir løslatt, sier doktor Anou Borrey i FNs utviklingsprogram for kvinner i Afghanistan til Women’s News.

Fengselets stolthet

I Faryabs sentrale fengsel her i Meymaneh sitter Moria fengslet sammen med 11 andre kvinner, sønnen Samir og babyen til en av de andre kvinnene. Fem av de 12 kvinnene er dømt for utroskap. En rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) fra 2007 viste at minst halvparten av alle fengslede kvinner i Afghanistan satt fengslet for forbrytelser som å ha vært utro, for å ha rømt, for å ha vært sammen med en mann som ikke er en slektning, eller for å ha gitt husrom til en kvinne som har rømt hjemmefra. Kvinnene i Meymaneh har hver sin åpne celle rundt en firkantet liten lufteplass der de kan gå fritt rundt og tørke klærne på et par klessnorer. Vann fra smeltende snø drypper ned langs den sylskarpe piggtråden som er strukket langs overgangen mellom veggene og taket rundt hele borggården. Alle kvinnene sover og arbeider sammen i et fellesrom, siden det er det eneste rommet som har en ovn de kan varme seg på. – Kvinnefengselet blir regnet som det best utstyrte i Afghanistan, sier fengselsdirektøren Haji Sardar stolt. Fengselsbygningen er ny, og en formidabel forbedring i forhold til kvinnefengselet slik det var for ett år siden. Da satt alle kvinnene stuet sammen på ett rom der det ble iskaldt om vinteren og kvelende varmt om sommeren. De var plaget av rotter, og en av kvinnene ble bitt av en slange inne i fengselet. En av dem som minnes det med gru er 20 år gamle Zahra, som ble dømt til fem års fengsel for drapet på ektemannen da hun var bare 16 år gammel. – Noen drepte ham, og min manns andre kone sa det var jeg som gjorde det, forklarer hun.

Penger til mannsfengsel

Den nye kvinneavdelingen og flere andre bygninger inne på fengselsområdet er bygget med penger fra Finland. Nå har Norge bevilget 1,6 millioner dollar, cirka 11 millioner kroner, til å bygge et helt nytt fengsel til mennene. Se videoreportasje fra herreavdelingen øverst på denne siden Inne i den 103 år gamle hovedbygningen 100 meter nedenfor kvinneavdelingen sitter 270 menn stuet sammen i et fengsel som egentlig er bygget for 60 fanger. Til tross for trengselen er halvparten av fengselet forfallent og ubrukt, og har vært det i mange år – fordi afghanerne tror det spøker der.

Norske betjenter

De to norske fengselsbetjentene Cathrine Gangstøe og Kennet Johansen hilser vennlig på vaktene og mange av de ansatte. De kvinnelige innsatte har tydeligvis et spesielt kjært forhold til Cathrine Gangstøe, og kysser henne velkommen på kinnene når de ser henne. Se videointervju med de norske fengselsbetjentene øverst på denne siden Moria er glad den norske fengselsbetjenten har hjulpet henne med å få ting hun trenger til sønnen Samir. Hadde det ikke vært for den norske hjelpen hadde hun og sønnen fortsatt vært på det elendige ungdomsfengselet, der det ikke finnes noe eget opplegg for kvinner, og der sønnen Samir gråt hver gang han ble vasket i det iskalde vannet. Norske myndigheter skal i løpet av mars avgjøre om de skal fortsette å sende fengselsbetjenter til Faryab-provinsen. Selv mener Gangstøe og Johansen at mye arbeid gjenstår. Blant annet ønsker de å gjøre noe med de elendige distriktsfengslene i provinsen, som stort sett er kjellere med gitter i hus bygd av leire. Norge bygger fengsel i Afghanistan
Video og artikkel: Fikk dødsdommen på en time

---