Tvilsomme fredsprisvinnere

Nettprat om fredsprisen: Fredsprisen er kanskje den høyeste utmerkelse et menneske kan få. Ansvaret som påligger de seks norske komitémedlemmene, er stort. Som alle andre, kan de gjøre feil. Mange feil er uopprettelige, men det bør ikke fredsprisen være, mener Randy Cohen, som kommenterer spørsmål om etikk i The New York Times.

Tilfellene Kissinger og Arafat

Cohen nevner spesielt Henry Kissinger og Yasir Arafat. Som sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus og senere utenriksminister, var Kissinger med på opptrappingen av krigen han fikk prisen for å avslutte. Han deltok i beslutninger om teppebombing av Vietnam og Kambodsja. Han støttet brutale diktatorer i Latin-Amerika. Humoristen Tom Lehrer sa at «politisk satire ble overflødig da Kissinger vant fredsprisen». - Å la de åpenbart uverdige vinnerne forbli på denne ærefulle listen, og dermed fortsette å proklamere deres fortjeneste, er å gjenta en slags løgn. Komiteen bør revurdere noen av sine valg, og kreve tilbake medaljene og pengene, når det er påkallet, skriver Cohen. Kissinger blir oftest nevnt, men også andre vinnere er kontroversielle. Yasir Arafat hadde drevet væpnet kamp, noen vil si terror, i lang tid da han vant prisen i 1994, for en fredsavtale som aldri førte til fred, kanskje nettopp på grunn av Arafat. Han tok imot medaljen iført militær uniform. «Hvor flott ville det ikke vært å høre: «Og vinneren som i år som fratas prisen han aldri fortjente... Henry Kissinger».» Randy Cohen, kommenterer spørsmål om etikk i New York Times

«Snakk mykt, og bær en stor stokk»

Fredsprisvinneren Teddy Roosevelt var kjent for sine krigerske holdninger. Bokser som ung og livslag jeger. Som president var han innbegrepet på paradokset at militær makt kan være middel for fred. Han sendte ut krigsflåten før han fremforhandlet fredsavtalen mellom Russland og Japan. For dette vant han fredsprisen i 1913. «Snakk mykt, og bær en stor stokk» er Roosevelts mest kjente sitat. Noen mener stokken diskvalifiserer ham til fredsprisen. Elihu Root er en annen kontroversiell amerikansk prisvinner. Som utenriks- og krigsminister bidro han i en lang rekke internasjonale forhandlinger. Han stiftet og drev institusjoner som jobbet for fred, men han utformet også amerikansk politikk under okkupasjonen av Filippinene, som førte til at hundretusenter døde mellom 1899 og 1902. Han fikk fredsprisen i 1912.

Visjoner og resultater

Et vanskeligere tilfelle er president Woodrow Wilson, som vant prisen i 1919. Få kan betvile hans gode hensikter, men resultatene var katastrofale. Angivelig bidro han til et snillere oppgjør for Tyskland i Versailles etter den første verdenskrigen, men det la likevel grunnlaget for en ny verdenskrig tyve år senere. Hans store visjon, Folkeforbundet, var fullstendig mislykket. Den franske presidenten Leon Bourgeois stiller i samme kategori som Wilson. Han var visjonær på vegne av fred, men den praktiske politikken var med på skape krig. Han vant fredsprisen i 1920. «Vi kan ikke ha en uendelig diskusjon om priser fra fortiden.» Geir Lundestad, sekretær i Nobelkomiteen

Helgen eller fanatisk svindler?

Mor Teresa vant prisen i 1979. I over 45 år hjalp hun syke, fattige, foreldreløse og døende i India, i Guds navn. Ukontroversiell for folk flest, ble hun proklamert æresborger av USA i 1996 og saligkåret, noe som er et skritt på veien til å bli utnevnt til helgen, av pave Johannes Paul da hun døde året etter. Men briten Chrisopher Hitchens er ikke folk flest. Den argumentsterke britiske provocateuren mener hun var en svindler og fanatiker. Han hevder hun brukte insamlede penger på kristen misjon snarere enn veldedighet. Hitchens viser kanskje først og fremst hvor vanskelig valget er for Nobelkomiteen. Noen vil alltid være uenige. Cohen mener likevel det er tilfeller hvor prisen bør tas tilbake. - Det ville vært fullstendig på sin plass om fredagens kunngjøring ikke bare inkluderte årets vinner, men også årets taper. Hvor flott ville det ikke vært å høre: «Og vinneren som i år som fratas prisen han aldri fortjente... Henry Kissinger», skriver han. «Vi kommer aldri til å ha et perfekt rulleblad.» Geir Lundestad, sekretær i Nobelkomiteen

Lundestad: - Dette er ikke noe godt forslag

Direktør for Nobelinstituttet og sekretær i Nobelkomiteen, Geir Lundestad, viser til at statuttene for fredsprisen eksplisitt sier at prisene ikke kan tas tilbake. En endring av statuttene har ifølge Lundestad aldri vært diskutert i Nobelsystemet. Han ser heller ingen grunn til at det skal diskuteres. - Nei, vi må stå ved beslutningene som blir truffet. Vi kan ikke ha en uendelig diskusjon om priser fra fortiden. Det vil ikke være gunstig for fredspisen. Vi kommer aldri til å ha et perfekt rulleblad, hva enn det skulle være. Alle vinnere er kontroversielle, til og med Mor Teresa. Nei, dette er ikke noe godt forslag, sier Lundestad. - Er det noen du mener, ikke fortjente fredsprisen? - Jeg uttaler meg mye mer åpent om dem som burde ha fått prisen, enn dem som ikke burde har fått den. Først i den rekken står Ghandi. Nobelkomiteen gjør så godt den kan, og det har vist seg å være ganske bra, sier Lundestad, og leser opp fra Oxford dictionary: «The most prestigious prize in the world». - Det har vi oppnådd med rullebladet vi har, påpeker han. - Er ikke nettopp prisens store prestisje et argument for å ta den tilbake fra dem som ikke fortjener den? - Dette vil forandre seg veldig fra tiår til tiår. En vinner som ser mislykket ut ett år, kan se mye bedre ut tyve år sender, mener Nobeldirektøren.