Tyrkia styrker militær beredskap ved grensen til Syria

Etter hvert som Syria-konflikten raser videre, og Assad-regimet begynner å miste grepet i flere deler av landet, reises stadig spørsmålet om følgene for landets minoriteter, og særlig kurderne.

Konflikten mellom tyrkiske myndigheter og kurderne, representert ved grupperingen PKK (Kurdish Workers Party), har pågått med varierende intensitet i flere tiår. Både Tyrkia og flere vestlige land anser PKK som en terroristorganisasjon, og at de nå skal styrke seg på kaos og maktforskyvninger i Syria, er en av deres største bekymringer.

Torsdag gikk statsminister Tayyip Recep Erdogan langt i å fordømme regimet i Damaskus for å ha gitt PKK myndighet i fem provinser.

- Vi vil ikke tillate at en terroristgruppe etablerer baser i Nord-Syria og Tyrkia. Dersom det er behov for å gripe inn mot dem, vil vi definitivt gjøre det, sa Erdogan ifølge Reuters på en pressekonferanse.

Med en som vanlig flammende, nasjonalistisk retorikk advarte han regimet i Damaskus mot å fortsette å gi etter.

- Vi har en naturlig rett til å intervenere ettersom slik terroristorganisering kan true vår nasjonale fred, sa han.

Mandag styrket Tyrkia den militære beredskapen ved grensen til Syria ytterligere.

Ifølge New York Times ble soldater, militære kjøretøy og raketter utplassert.

PKK sår splid

Kurdiske nasjonalister har underveis i opprøret klart å styrke sin egen identitet og posisjon i deler av Nord-Syria. I enkelte byer, som Efrin, Qamishli, Amouda, Terbaspi og Ay El Arab, har ulike kurdiske grupperinger praktisk talt oppnådd visse grader av selvstyre, ifølge BBC.

Ethvert område som fungerer som et potensielt fristed for PKK utgjør en direkte trussel mot tyrkisk sikkerhet, og den nasjonalistiske retorikken må forstås i en slik kontekst.

Det er kurdiske opposisjonelle tilhørende gruppen Democratic Union Party (PYD) som særlig har markert seg i Nord-Syria.

Men også PKK har kommet på banen med full styrke, til stor misnøye blant mange kurdere, forklarer Even Nord Rydningen, som har skrevet en masteravhandling ved UiB om politisk og religiøs identitet blant kurdere i Syria. Det siste året har han hatt mye kontakt med sine kurdiske venner i Syria.

- Mine venner omtaler PKK som ekstreme. De representerer en fremmed plattform for de fleste syriske kurdere, fordi legger veldig vekt på sin kurdiske identitet i politikken, sier Rydningen til Aftenposten.no.

Kurdere flest og mange kurdiske partier snakker om anerkjennelse og rettigheter innenfor dagens poliske grenser.

- De fleste syriske kurdere føler en genuin tilhørighet som en del av Syria, i motsetning til PKK som fokuserer på løsrivelse, sier Rydningen.

Kurdere i Syria har lenge beklaget sin undertrykte posisjon under det nåværende regimet. De siste tiårene har mange av dem blitt fratatt grunnleggende rettigheter (se faktaboks).

PKK-støtte som pressmiddel

Det er ikke første gang anklager om PKK-støtte har bidratt til å øke konfliktfaren mellom nabolandene.

Forholdet mellom Syria og Tyrkia var på sitt verste i årene rundt 1998, da Assad-regimet nokså åpenlyst støttet PKK og ga asyl til lederen Abdullah Ocalan. Senere bedret forholdet seg da Assad kuttet støtten.

At han nå tilsynelatende tar den opp igjen, kan være et av mange pressmidler som aktivt brukes mot Tyrkia, skriver Reuters. Det kan også være en effektiv måte å så splid i den tidligere svært viktige opposisjonsgruppen som kurderne utgjør, mener Rydningen.

De fleste syriske kurdere føler en genuin tilhørighet som en del av Syria, i motsetning til PKK som fokuserer på løsrivelse.

- PKK har opprettet flere kontrollposter, og de slår ned på antiregimedemonstrasjoner. Slike interne disputter fratar den kurdiske opposisjonsbevegelsen mye av dens kraft. Imens kan Assad-regimet kanalisere sine militære mot andre områder, sier han.

PKK er også blitt anklaget for å stå bak drapene på flere opposisjonelle og Assad-fiendtlige kurdere, ifølge Reuters. Forholdet mellom kurdere og Den frie syriske hær skal ifølge BBC være særdeles spent.

Rydningen forklarer at kurderne, som andre syrere, har satt pris på stabiliteten som Assad-regimet har sørget for i det multietniske samfunnet. Selv om vennene hans ønsker et skifte, frykter de også en regimekollaps der maktkampen - og volden - øker mellom ulike fraksjoner.

- De ønsker en dialog mellom ulike grupper for å få til en mykere overgang, sier han.

Alvorlig sikkerhetsproblem for Tyrkia

Tyrkia frykter at kurdere i Syria skal forme en mektige allianse med kurdere i Nord-Irak. Den autonome kurdiske myndigheten i Nord-Irak har innrømmet at de har organisert treningsleire for kurdisk-syriske soldater, ifølge BBC. Tar de i tillegg hånd om våpen og nye rekrutter i etableringen av en kurdisk substat, kan det true tyrkisk territorium.

- Ethvert område som fungerer som et potensielt fristed for PKK utgjør en direkte trussel mot tyrkisk sikkerhet, og den nasjonalistiske retorikken må forstås i en slik kontekst. En regjering som tillater PKK å organisere treningsleire utgjør en slags rød linje for myndighetene i Ankara. De advarer nå Damaskus mot å trosse Tyrkia, sier sjef for Midtøsten-seksjonen i sikkerhetskonsulentfirmaet Maplecroft til Reuters.

Sikkerhetsanalytiker ved tenketanken Tepav Nihat Ali Ozcan mener PKK er i ferd med å bli mer aggressive og målrettede politisk.

- Hvis den tyrkiske regjeringen ikke tar de nødvendige stegene og i stedet kaster vekk tiden, vil Tyrkia stå overfor alvorlige sikkerhetsproblemer, skriver han i en kommentar i Hurriyet Daily News.

Luftangrep er tenkelig

Det store spørsmålet nå er om Tyrkia kan gå så langt som å intervenere i de nordlige delen av Syria for å hindre at kurderne der blir for sterke. Skulle det bli aktuelt, er et luftangrep mot en kjent PKK-leir eller støttespillere det mest sannsynlige scenarioet, mener den Istanbul-baserte sikkerhetsanalytikeren og forfatteren Gareth Jenkins til Reuters.

- Dersom Tyrkia kan bevise at det pågår et angrep fra Syria mot Tyrkia, kan det igangsette et luftangrep mot en identifisert PKK-leir i Syria. Problemet er trussel mot sivilbefolkningen i disse områdene, sier han.

Av et slikt angrep følger et mulig motangrep, og slik kan Tyrkia dras inn i en langvarig åpen konflikt med Assad-regimet. Forholdet mellom Tyrkia og Syria er fra før kraftig forverret etter at Syria skjøt ned et tyrkisk jagerfly i juni.

Selv om Tyrkia utgjør den sterkeste militære parten, har også Syria både vilje og kapasitet til å svare, mener professor i Midtøsten-studier ved krigsskolen US Naval War College, Hayat Alvi.

- Både Syria og Tyrkia har spisset retorikken den siste tiden, men det vil være et stort sjansespill å sette i gang en militær konfrontasjon, sier han til Reuters.

- Vi er i stand til å styre

Selv om det har vært protester mot Assads regime også i de kurdiske regionene i Syria, har det vært langt færre sammenstøt der. Ifølge Salih Muslim, leder for det kurdiske partiet i Syria PYD, har kurderne støtte blant flertallet i regionen. Slik ble tidligere regionale myndigheter og utsendinger fra Damaskus presset til å forlate byene og overlate dem til kurderne.

- De var klar over folkets krav og derfor ga de etter uten at det oppsto blodige kamper, sa Muslim i et intervju med BBC.

Muslim bekreftet at kurderne først og fremst har ambisjoner om autonomi i et fremtidig demokratisk Syria, trolig etter samme mønster som i Nord-Irak, ikke et uavhengig Kurdistan.

- Vi er i stand til å styre, og vi har makten til det, sa han.