USA lover å straffe de ansvarlige

USA skjerper sikkerheten ved sine ambassader i frykt for at de voldelige angrepene skal spre seg. Hverken presidenten i Afghanistan Hamid Karzai eller Egypts president Mohamed Mursi fordømte drapene på USAs ambassadepersonell, men derimot den antimuslimske filmen.

Amerikanske diplomatiske kilder fortalte ulike amerikanske medier onsdag at det var en gruppe militante som utnyttet demonstrasjonene mot den antimuslimske filmen Innocence of Muslims til å angripe det amerikanske konsulatet.

De skulle ha planlagt et slikt angrep den 11. september, som en slags markering av 11 års dagen for terrorangrepet i New York og andre mål i USA.

Tungt væpnet

Gruppen var tung bevæpnet og skjøt blant annet en rakett inn på konsulatområdet som utløste en brann.

Les også

Frykter flere voldelige ambassade-protester

Afghanske myndigheter stengte midlertidig tilgangen til Youtube, og president Karzai utsetter norgesbesøk. Samtidig sender president Obama marinesoldater til Libya.

- Dette var et angrep fra en liten, brutal gruppe og ikke fra Libyas regjering eller det libyske folk, sa utenriksminister Hillary Clinton onsdag.

Hun uttrykte også forbauselse over at slike angrep på amerikanske ambassader kunne skje i et land som USA har hjulpet å frigjøre og i en by som USA var med å redde.

- Dette bare viser hvor kompleks verden kan være, sa hun.

Video

 

USAs ambassadør drept i angrep mot konsulat i Libya

Militssoldater angrep tirsdag kveld det amerikanske konsulatet i Benghazi.

Så vel president Barack Obama som Clinton understreket at USAs forhold til Libya ligger fast.

Egypt er fortsatt et av de landene som mottar mest militær støtte fra USA. USA er opptatt av et godt forhold til dette landet.

Onsdag ba egyptiske myndigheter om fredlige demonstrasjoner mot filmen og sa de trappet opp sikkerhetstiltak ved den amerikanske ambassaden. Egyptisk politi var passive da ambassadens flagg ble fjernet og brent av demonstranter.

Hent før

Flere vestlige diplomater, blant annet kortesjen med den britiske ambassadøren, er blitt angrepet i Libya de siste månedene. To sikkerhetsfolk ble drept under angrepet på kortesjen.

Det har skjedd uten at de libyske myndigheter har klart å pågripe de skyldig. Det svekker tilliten til at de denne gangen er beredt eller har mulighet til å finne de skyldige og straffe dem.

Det nye lederskapet i Libya som erstattet Muammar al-Gadafi har ikke den fulle kontroll over landet og en vet at Al-Qaida opererer der.

Vet hvor de er

USA har brukt droner og kartlagt muslimske terrorgruppers treningsleir i østlige deler Libya. USA har aldri innrømmet dette, men det er blitt bekreftet overfor CNN av libyske myndigheter.

Den aktiviteten vil nå øke. Ifølge CNN vil Informasjonen bli gitt til libyske myndigheter. Dette er områder av Libya hvor den nåværende regjeringen har lite kontroll, og det er dermed mulig at USA på egen hånd vil slå til mot leirene om de har bevis for at de som sto bak angrepet holder til der.

President Barack Obama gjorde det klart onsdag at USA vil finne og straffe dem som står bak drapet på USAs ambassadør i Libya L. Cristopher Stevens og hans informasjonsmedarbeider Sean Smith.

Navnene på de to andre er ikke frigitt, fordi familiene ikke er varslet.

Obamas ord er det klare diplomatiske språket for at USA selv vil ta initiativ dersom libyske myndigheter ikke klarer det.

De samme toner kom onsdag fra visepresident Joe Biden.

Blandede reaksjoner

Mens Libyas ledelse klart har fordømt angrepet som kostet fire mennesker livet, er reaksjonene annerledes i viktige muslimske land som Egypt og Afghanistan.

Egypts president Mohamed Mursi var onsdag taus om volden i Libya, men har bedt landets ambassade om å ta rettslige skritt i USA for å stanse den omstridte filmen. Noe som vil være umulig.

Hamid Karzai, Afghanistans president, fordømte ikke volden. Han fordømte derimot filmen som ble brukt som unnskyldning for aksjonene.

I fjor vår var det også Karzai som omtalte at en pastor i Florida hadde brent koranen. Det bidro til å utløse demonstrasjoner som blant annet førte til at den norske oberstløytnant Siri Skare ble drept.