USA til norske ISAF-styrker: - Gi humanitær hjelp i Afghanistan

Blant NATO-landene i den internasjonale sikkerhetsstyrken (ISAF) i Afghanistan pågår en debatt om i hvilken grad soldater bør bidra med humanitær hjelp. Spørsmålet vil etter det Aftenposten.no kjenner til, bli diskutert på NATO-toppmøtet i Bucuresti denne uken.

Strenge retningslinjer

Norge er blant landene som legger størst begrensninger på hva slags hjelp soldatene kan gi lokalbefolkningen i Afghanistan. Begrensningene begrunnes med frykten for at en sammenblanding av militære og humanitære operasjoner skal forvirre lokalbefolkningen, undergrave deres tillit til de egentlige humanitære aktørene og øke sjansen for angrep på sivile hjelpeorganisasjoner. Blant regjeringspartiene er det spesielt SV som er opptatt av at soldater ikke skal gi humanitær hjelp. Da Dagbladet sist måned viste Forsvarskomiteens Bjørn Jacobsen et bilde av norske soldater som delte ut mat, sa han at han håpet det var et engangstilfelle.

- Frustrerende

Ifølge talsmann John Inge Øglænd ved Forsvarets fellesoperative hovedkvarter kan de strenge retningslinjene virke frustrerende for de norske soldatene. - Soldater er vant til å løse problemer på stedet, og slik jeg har oppfattet signalene fra Afghanistan, kan det oppfattes frustrerende når de ser problemer som de ikke kan løse. I tillegg kan det oppfattes frustrerende at det av enkelte fremstilles som om soldatene er en annen type mennesker enn sivile. Norske soldater har den samme bakgrunnen som resten av det norske samfunnet, sier Øglænd til Aftenposten.no. I den amerikanske hæren er holdningene helt annerledes. Gjennom programmet "Commanders Emergency Relief Fund" (CERP) er humanitær hjelp og utviklingsbistand blitt militær doktrine. Både i Irak og Afghanistan brukes slik hjelp i økende grad for å vinne støtte ("hearts and minds") i lokalbefolkningen.

- Humanitær hjelp en suksess

Ifølge statsekretær Kurt Volker i det amerikanske utenriksdepartementet har programmet vært meget vellykket. Volker er nesleder i departementets avdeling for Europa og det vestlige Asia. Antallet angrep i de østlige områdene som kontrolleres av amerikanske ISAF-styrker, har den siste tiden gått ned, mens det har steget i andre deler av landet. - Vi har gjort våre allierte oppmerksomme på den suksessen vi har hatt med CERP, og oppfordrer dem til å utvikle lignende programmer, skriver Volker i en e-post til Aftenposten.no. - CERP er en av de mest effektive måtene vi bidrar til gjenoppbygging og utviklingsbistand i Afghanistan. Det er et veldig nyttig verktøy for våre operative militære ledere, skriver Volker.

- Uklokt på lang sikt

Uten å nevne USA ved navn, antyder statssekretær Espen Barth-Eide at den amerikanske strategien kan vise seg uklok på lang sikt. - Noen av våre allierte gjør ting som tilsynelatende er fornuftige, men som kan undergrave den langsiktige politikken for Afghanistan. Jeg er for en helhetlig tilnærming, men det betyr ikke at det militære og sivile skal overta hverandres roller, sier Barth-Eide til Afenposten.no. Etter det Aftenposten.no kjenner til, er det også innad i Det norske utenriksdepartementet (UD) og mellom UD og Forsvarsdepartementet (FD) uenighet om i hvilken grad norske soldater skal kunne gi humanitær hjelp. Barth-Eide avviser at det dreier seg om noen dyp uenighet. - Det er en grunnleggende enighet i både FD og UD om det militære skal gjøre militære oppgaver og at formålet med det militære nærværet, er å gjøre det mulig for sivile organisasjoner å drive humanitært og utviklingsarbeid, sier han.

- Ny tanke

Flere av dem Aftenposten.no har snakket med om denne problematikken, påpeker at dette er et fornuftig prinsipp, men at det i praksis ikke fungerer fordi de sivile hjelpeorganisasjonene ikke er der de behøves mest. - Jeg oppfatter at det er en viss frustrasjon blant soldatene over at det ikke gjøres mer fra den sivile siden. Noen ganger kan det virke som om sivile organisasjoner ikke ønsker å være der soldatene er, sier John Inge Øglænd. Både Øgæland og Barth-Eide understreker at norske soldater skal gi og gir hjelp når liv står på spill. Oppgaven å koordinere den internasjonale militære og sivile innsatsen i Afghanistan, tilfaller nå den norske diplomaten Kai Eide, som nylig ble utnevnt FNs spesialutsending til landet.